Artikkelside

Nynorskordboka

harpe 2

substantiv hokjønn

harp 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
kjønn	eintal		fleirtal
kjønn	ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
hankjønn	ein harp	harpen	harpar	harpane
hokjønn	ei harp	harpa	harper	harpene
hokjønn	ei harpe	harpa	harper	harpene

Opphav

truleg same opphav som harpe (

Tyding og bruk

reiskap med parallelle strenger til reinsing og sortering av sand, grus og liknande
handsnøre med lodd og ein eller fleire fiskekrokar;
jukse (1, djupsagn
Døme
- harpe eignar seg til fiske etter makrell, sei, torsk og lyr