Nynorskordboka
terpe
terpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å terpaå terpe | terpar | terpa | har terpa | terp!terpa!terpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| terpa + substantiv | terpa + substantiv | den/det terpa + substantiv | terpa + substantiv | terpande |
Opphav
samanheng med tære (2Tyding og bruk
- streve med å lese eller lære;(med trøyttande oppattaking prøve å) undervise eller innprente noko
Døme
- terpe tysk;
- terpe med førsteklassingar
- streve eller slepe med noko
- streve med å tyggje og svelgje tørr (og smaklaus) mat
Døme
- terpe noko i seg
- nyte smått og jamt
Døme
- dei sat (og) terpa og drakk utover kvelden