Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1269 treff

Bokmålsordboka 634 oppslagsord

men 1, mein

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mein

Betydning og bruk

kroppslig skade
Eksempel
  • komme fra ulykken uten men;
  • få varig men av noe

Faste uttrykk

  • til mens
    til hinder eller bry
    • de var ingen til mens
Artikkelside

men 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av men (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er et stort men ved planen
Artikkelside

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og, dansk; samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
    Eksempel
    • arbeide raskt, men unøyaktig;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • han er ikke lys, men mørk
    • og (likevel)
      • sist, men ikke minst;
      • lite, men godt
  2. brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken
  3. brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
    Eksempel
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men i all verden, hva er dette?
Artikkelside

mene, meine

verb

Opphav

norrønt meina; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha i tankene;
    tenke på;
    sikte til
    Eksempel
    • det mener du ikke!
    • si det en mener;
    • jeg skjønner ikke hva du mener
  2. ha til hensikt
    Eksempel
    • hun mente ikke å gjøre noe galt;
    • det var ikke så galt ment som det var sagt;
    • mene alvor;
    • han mente det godt
  3. tro, synes
    Eksempel
    • jeg mener at jeg så det i avisen i går;
    • han visste ikke hva han skulle mene om den saken
  4. brukt for å framheve noe som et faktum
    Eksempel
    • ja, det skulle jeg mene!

Faste uttrykk

  • mene på
    ha til hensikt
    • hun var ment på å reise
Artikkelside

tiggermunk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medlem av en munkeorden som ikke kan ha eiendom, men bare leve av almisser og tigging
Artikkelside

tidtrøyte

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av norrønt þreyta, opprinnelig ‘få til å tryte (3, ta slutt’

Betydning og bruk

noe en driver med for å få tiden til å gå;
noe som en korter tiden med;
Eksempel
  • serien er ikke kjempegod, men grei tidtrøyte
Artikkelside

tilbakefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å falle tilbake i en tidligere (dårligere) tilstand
    Eksempel
    • et tilbakefall til rus og kriminalitet;
    • pasienten så ut til å komme seg, men fikk plutselig et tilbakefall
  2. i jus: det at noe går tilbake til den tidligere eieren;
Artikkelside

tidsspørsmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. spørsmål som gjelder tid
    Eksempel
    • tidsspørsmålet blir ikke behandlet i rapporten
  2. i ubestemt form entall: det at en vet at noe kommer til å skje, men ikke nøyaktig når
    Eksempel
    • det er bare et tidsspørsmål før bedriften går konkurs
Artikkelside

arvespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk som barn lærer av slektninger i hjemmet, men som brukes lite utenfor hjemmet
Artikkelside

arkébakterie, arkebakterie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mikroskopisk, encellet organisme som likner på en bakterie, men utgjør en egen gren innenfor biologisk klassifisering;
Artikkelside

Nynorskordboka 635 oppslagsord

men 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av men (2

Tyding og bruk

Døme
  • det er eit stort men ved planen
Artikkelside

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og, dansk, innverknad frå lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som medan

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking og liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • arbeide raskt, men unøyaktig
    • og (likevel)
      • det var lite, men godt;
      • sist, men ikkje minst;
      • eit glas til, takk, men kaldt!
  2. brukt til å innleie eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
  3. brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål;
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!
Artikkelside

tidsspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. spørsmål som gjeld tid
    Døme
    • komiteen har ikkje teke stilling til tidsspørsmålet
  2. i ubunden form eintal: det at ein veit at noko kjem til å hende, men ikkje nøyaktig kva tid
    Døme
    • det er berre eit tidsspørsmål før renta går opp
Artikkelside

tilbakefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å falle tilbake i ein tidlegare (dårlegare) tilstand
    Døme
    • eit tilbakefall til rus og kriminalitet;
    • ho har vore betre ei stund, men så fekk ho eit tilbakefall
  2. i jus: det at noko går tilbake til den tidlegare eigaren;
Artikkelside

tiggarmunk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

medlem av ein munkeorden som ikkje kan ha eigedom, men berre leve av almisser og tigging
Artikkelside

arvespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som barn lærer av slektningar i heimen, men som blir lite brukt utanfor heimen
Artikkelside

ørtande

adjektiv

Opphav

av ørten

Tyding og bruk

som har høg, men ubestemt talverdi;
Døme
  • spørje for ørtande gong
Artikkelside

bonus-

i samansetning

Opphav

av latin ‘god’, opphavleg ‘godtgjering’

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord for noko ein får ekstra;
    ekstra-, tilleggs-;
    i ord som bonuspoeng
  2. førsteledd i ord for personar som ein i utgangspunktet ikkje er i familie med, men likevel har familiær relasjon til;
Artikkelside

bonusfamilie

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

samnemning på personar ein i utgangspunktet ikkje er i familie med, men har ein familiær relasjon til
Døme
  • i ferien skal eg på tur med familien og bonusfamilien;
  • etter at mor og far fekk seg nye kjærastar, har ungane fått ein stor bonusfamilie på begge sider
Artikkelside

bonuspappa

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet;
Artikkelside