Avansert søk

1182 treff

Bokmålsordboka 588 oppslagsord

men 1, mein

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mein

Betydning og bruk

kroppslig skade
Eksempel
  • komme fra ulykken uten men;
  • få varig men av noe

Faste uttrykk

  • til mens
    til hinder eller bry
    • de var ingen til mens

men 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av men (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er et stort men ved planen

Faste uttrykk

  • om og men
    innvendinger og motsigelser;
    forbehold, tvil
    • de gjorde jobben uten noe om og men;
    • etter mye om og men dro de til slutt;
    • ta fatt etter mye om og men

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og, dansk; samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
    Eksempel
    • arbeide raskt, men unøyaktig;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • han er ikke lys, men mørk
    • og (likevel)
      • sist, men ikke minst;
      • lite, men godt
  2. brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken
  3. brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
    Eksempel
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men i all verden, hva er dette?

mene, meine

verb

Opphav

norrønt meina; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha i tankene;
    tenke på;
    sikte til
    Eksempel
    • det mener du ikke!
    • si det en mener;
    • jeg skjønner ikke hva du mener
  2. ha til hensikt
    Eksempel
    • hun mente ikke å gjøre noe galt;
    • det var ikke så galt ment som det var sagt;
    • mene alvor;
    • han mente det godt
  3. tro, synes
    Eksempel
    • jeg mener at jeg så det i avisen i går;
    • han visste ikke hva han skulle mene om den saken
  4. brukt for å framheve noe som et faktum
    Eksempel
    • ja, det skulle jeg mene!

Faste uttrykk

  • mene på
    ha til hensikt
    • hun var ment på å reise

frostet, frosta

adjektiv

Betydning og bruk

om glass: som har en overflate som ligner frost (1), og som slipper inn lys, men som en ikke kan se gjennom
Eksempel
  • frostet glass for å hindre innsyn

rose 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rós(a); fra latin

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Eksempel
    • en bukett røde roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som hører til en annen plantefamilie
  4. noe som ligner en rose (1, 1)
    Eksempel
    • ha roser i kinnene
  5. figur eller ornament som ligner blomster eller blader
    Eksempel
    • hun pleier å brodere eller male roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det ellers er idyllisk og fredelig
    • saken skapte brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på noens vei
    gjøre livet behagelig for noen

moderat

adjektiv

Opphav

fra latin, av moderere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde moderat fart;
    • moderate priser
    • brukt som adverb:
      • varene er moderat priset;
      • han drikker moderat på fest
  2. ikke ytterliggående;
    Eksempel
    • moderat og radikalt bokmål
    • brukt som substantiv:
      • de moderate i partiet
  3. ikke særlig god;
    som har en viss effekt, men relativt svak
    Eksempel
    • det er moderat sikt;
    • medisinen har moderate bivirkninger

følge stimen

Betydning og bruk

følge etter dit alle andre går;
gjøre det samme som andre;
Se: stim
Eksempel
  • jeg visste ikke hvor vi skulle, men det var bare å følge stimen

stokastisk

adjektiv

Opphav

fra gresk ‘som er egnet til å treffe det riktige’

Betydning og bruk

tilfeldig, men mulig å beregne statistisk
Eksempel
  • en stokastisk analyse

stim 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stím

Betydning og bruk

stor flokk;
Eksempel
  • det var så fullt med folk at vi gikk i stim

Faste uttrykk

  • følge stimen
    følge etter dit alle andre går;
    gjøre det samme som andre
    • jeg visste ikke hvor vi skulle, men det var bare å følge stimen

Nynorskordboka 594 oppslagsord

men 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av men (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er eit stort men ved planen

Faste uttrykk

  • om og men
    innvendingar og motseiingar;
    atterhald (1), tvil
    • dei gjorde jobben utan noko om og men;
    • etter mykje om og men kom vi endeleg av garde;
    • ta fatt etter mykje om og men

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og, dansk, innverknad frå lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som medan

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking og liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • arbeide raskt, men unøyaktig
    • og (likevel)
      • det var lite, men godt;
      • sist, men ikkje minst;
      • eit glas til, takk, men kaldt!
  2. brukt til å innleie eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
  3. brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål;
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!

understraum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. straum (1) under vassflata
  2. ikkje tydeleg, men merkbar reaksjon eller stemning
    Døme
    • ein understraum i sinnet;
    • ein roman med politiske understraumar

frosta

adjektiv

Tyding og bruk

om glas: som har ei overflate som liknar frost (1), og som slepper inn lys, men som ein ikkje kan sjå gjennom
Døme
  • skyvedør i frosta glas

rose 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rós(a); frå latin

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Døme
    • ein bukett med raude roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som høyrer til ein annan plantefamilie
  4. noko som liknar på ei rose (1, 1)
    Døme
    • ha roser i kinna etter å ha vore ute i kulda
  5. figur eller ornament som liknar blomstrar eller blad
    Døme
    • like å brodere eller måle roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg
    • prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på nokons veg
    gjere livet triveleg og enkelt for nokon

kalkun

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk kalkoen, av kalkoense haan ‘hane frå Calicut’ (ut frå den trua at Amerika var ein del av India); i tydinga ‘mislukka film’ etter engelsk turkey ‘kalkun’, i overført tyding ‘fiasko, flopp’, truleg fordi fuglen ikkje kan flyge

Tyding og bruk

  1. opphavleg mellomamerikansk tam hønsefugl med stor vifteforma hale;
    Meleagris gallopavo
  2. kjøt av kalkun (1)
    Døme
    • ete kalkun til jul
  3. pretensiøs, men heilt mislykka film

nyfiken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. huga på å få greie på noko nytt;
    Døme
    • vere nyfiken etter å få vite noko;
    • ver ikkje så nyfiken!
  2. brukt som adverb: uventa, men gildt
    Døme
    • det var nyfike å sjå deg!
    • det var nyfike å få fersk fisk til middag

stokastisk

adjektiv

Opphav

frå gresk ‘som er eigna til å treffe det rette’

Tyding og bruk

tilfeldig, men mogleg å kalkulere statistisk
Døme
  • ein stokastisk analyse

følgje stimen

Tyding og bruk

følgje etter dit alle andre går;
gjere det same som andre;
Sjå: stim
Døme
  • eg visste ikkje kvar vi skulle, men det var berre å følgje stimen

stillerom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom som er skjerma mot støy utanfrå, og der ein kan vere uforstyrra eller ha samtaler utan å forstyrre andre
Døme
  • dei sit i kontorlandskap, men har fleire stillerom der dei kan ha konfidensielle samtaler;
  • dei religiøse studentane ynskjer seg eit stillerom på universitetet