Bokmålsordboka
vigør
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vigør | vigøren | vigører | vigørene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin ‘livskraft, styrke’Faste uttrykk
- i vigørfrisk og sterk; i godt humør
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vigør | vigøren | vigører | vigørene |