Avansert søk

498 treff

Bokmålsordboka 234 oppslagsord

luft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne

lufte

verb

Opphav

av luft

Betydning og bruk

  1. slippe inn frisk luft i et rom;
    sette noe i frisk luft
    Eksempel
    • lufte ut i stua;
    • lufte sengeklær;
    • lufte vin;
    • lufte radiatorene
  2. gå tur med;
    Eksempel
    • lufte hunden
  3. gi uttrykk eller utløp for
    Eksempel
    • lufte sin ergrelse
  4. nevne eller slå frampå om
    Eksempel
    • lufte et spørsmål for noen;
    • lufte en tanke for noen

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekke frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i et lokale, oftest ved å åpne vinduer
    • bli kvitt gamle meninger og synsmåter som har stengt for nye tanker og ideer

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
    Eksempel
    • gasser, væsker og faste stoff;
    • luft består av en blanding av gasser
  2. brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
    Eksempel
    • eksport av gass;
    • brennbare gasser;
    • kondensere til flytende gass
  3. kjemisk våpen
    Eksempel
    • bruke gass mot demonstrantene
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Eksempel
    • gi gass på motoren
  5. Eksempel
    • trå på gassen

Faste uttrykk

  • bånn gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    • maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • full gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
      • kjøre for full gass;
      • gi full gass opp bakken
    • maksimal innsats, kraft eller ytelse
      • bandet gav full gass på scenen;
      • det er full gass i oljebransjen for tiden
  • gi gass
    • tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
      gasse (3, 3)
      • ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
    • sette opp tempoet, yte mer;
      gi jernet (2)
      • skøyteløperen gav gass ut av siste sving

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. føre fra et sted til et annet;
    Eksempel
    • trekke noen inntil seg;
    • trekke for gardinene;
    • hesten trakk en vogn etter seg;
    • turistene trekker på store kofferter;
    • han trakk dyna over seg
  2. flytte seg fra et sted til et annet
    Eksempel
    • trekke seg unna en ubehagelig situasjon;
    • folkene trakk inn i huset;
    • fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre;
    • når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Eksempel
    • trekke pusten;
    • naturen trekker turister;
    • støvlene trekker vann;
    • bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
    • gå ut for å trekke litt luft
  4. ta opp eller fram
    Eksempel
    • trekke kølapp;
    • trekke kort fra bunken;
    • trekke kniv
  5. dra med seg;
    bringe inn i en situasjon
    Eksempel
    • prøve å trekke med seg flere;
    • bli trukket inn i en konflikt
  6. komme fram til
    Eksempel
    • trekke en rask konklusjon;
    • trekke en grense mellom jobb og privatliv;
    • trekke linjer mellom ulike hendelser
  7. slutte å la gjelde;
    Eksempel
    • trekke tilbake en tillatelse;
    • partiet trekker forslaget til ny skattereform
  8. avgjøre ved slump
    Eksempel
    • trekke om hvem som vinner;
    • bli trukket ut til være med
  9. nøle mens en snakker;
    Eksempel
    • trekke lenge på noe;
    • han trakk litt på det før han svarte
  10. dra fordel av;
    Eksempel
    • vi må trekke på kompetansen i bedriften
  11. i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
    Eksempel
    • trekke en kopp kaffe;
    • pølsene skal trekke noen minutter
  12. redusere mengde eller størrelse;
    Eksempel
    • trekke to fra fem;
    • bli trukket for mye i skatt
  13. dra i flokk;
    Eksempel
    • reinen trekker til nye beiteområder;
    • fuglene trekker sørover om høsten
  14. Eksempel
    • det trekker fra døra;
    • ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

  • trekke av
    trykke på avtrekkeren på skytevåpen
  • trekke fram
    snakke om;
    nevne (2), påpeke
    • trekke fram flere positive sider av saken
  • trekke ned
    utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
    trekke opp (4)
    • ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
  • trekke om
    sette eller sy trekk (2, 8)
    • trekke om sofaen
  • trekke opp
    • stramme fjæren i en mekanisme
      • trekke opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekker opp til uvær
    • åpne flaske med en opptrekker
      • trekke opp en flaske italiensk vin
    • utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
      trekke opp (4)
      • husk å trekke opp etter deg!
  • trekke seg
    ikke være med lenger, slutte med noe
    • trekke seg som partileder
  • trekke seg sammen
    gjøre seg mindre og mer kompakt;
    krype sammen, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekke seg sammen
  • trekke ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • arrangementet trakk ut

trekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som trekk (2

Betydning og bruk

  1. luftstrøm utenfra som lager et kaldt drag gjennom en dør, et vindu, en sprekk eller lignende
    Eksempel
    • det står trekk fra døra;
    • kjenne trekken fra vinduet
  2. tilførsel av luft til peis, ovn eller lignende
    Eksempel
    • stenge for trekken;
    • få god trekk i peisen

termikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

stigende og fallende luftstrømmer forårsaket av oppvarmet luft
Eksempel
  • seilflygere utnytter termikken

termisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; av gresk thermos ‘varm’

Betydning og bruk

som har med temperatur eller varme å gjøre
Eksempel
  • termisk energi;
  • søke med termisk optikk

Faste uttrykk

  • termisk ekvator
    linje rundt jorda som går gjennom stedene med høyest middeltemperatur på hver meridian
  • termisk forurensning
    det at luft eller vann blir tilført for mye varme, slik at den økologiske balansen blir endret
  • termisk kraftverk

tennplugg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

maskindel i forbrenningsmotor som frambringer en gnist som tenner den komprimerte blandingen av gass og luft

leve av/på luft og kjærlighet

Betydning og bruk

leve uten materielle goder;
Se: leve
Eksempel
  • dere kan ikke leve kun på luft og kjærlighet;
  • studentene levde av luft og kjærlighet

ligge i lufta

Betydning og bruk

(om hendelse) være ventende, være underforstått;
Se: luft
Eksempel
  • det ligger noe i lufta

Nynorskordboka 264 oppslagsord

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengane da ho flytta heimanfrå
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekkje frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    • bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
    Døme
    • gassar, væsker og faste stoff
  2. brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
    Døme
    • det stig ein gass opp av jorda;
    • utvinne olje og gass;
    • kondensere til flytande gass
  3. kjemisk våpen
    Døme
    • bruke gass mot demonstrantane
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Døme
    • gje meir gass på motoren
  5. Døme
    • trø inn gassen

Faste uttrykk

  • full gass
    • full fart eller framdrift på bil eller anna køyretøy
      • han gav full gass ut av rundkøyringa;
      • setje seg på mopeden og gje full gass
    • maksimal innsats, kraft eller aktivitet
      • løparen klinte til med full gass frå starten;
      • ungane gav full gass på leikeplassen
  • gje gass
    • trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
      gasse (3, 3)
      • ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
    • setje opp tempoet, yte meir;
      gje jernet (2)
      • laget gav gass i andre omgang

trekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som trekk (3

Tyding og bruk

  1. luftstraum utanfrå som lagar eit kaldt drag gjennom ei dør, eit vindauge, ein sprekk eller liknande;
    Døme
    • sitje i trekken frå glaset;
    • det kjem trekk frå fjellet;
    • ein svak og kjøleg trekk
  2. tilførsel av luft til peis, omn eller liknande
    Døme
    • stengje for trekken;
    • få god trekk i peisen

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (2, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (3, 8)
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

termikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

stigande og fallande luftstraumar som følgje av oppvarma luft
Døme
  • fly ved hjelp av termikken

termisk ureining

Tyding og bruk

det at luft eller varme blir tilført for mykje varme, slik at den økologiske balansen blir endra;
Sjå: termisk

termisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; av gresk thermos ‘varm’

Tyding og bruk

som gjeld temperatur eller varme
Døme
  • termisk energi;
  • søkje med termisk kamera

Faste uttrykk

  • termisk ekvator
    linje rundt jorda som går gjennom stadene med høgast middeltemperatur på kvar meridian
  • termisk kraftverk
  • termisk ureining
    det at luft eller varme blir tilført for mykje varme, slik at den økologiske balansen blir endra

tennplugg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

maskindel i forbrenningsmotor som lagar ein gneiste som tenner ei komprimert blanding av gass og luft

spa 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på byen Spa i Belgia, kjend for varme kjelder og kurbad

Tyding og bruk

  1. stad eller verksemd som tilbyr ulike former for bad og behandling med og i vatn
  2. bad som gjev massasje med straumar av luft og vatn gjennom dyser i botnen og sidene