Bokmålsordboka
lufte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lufte | lufter | lufta | har lufta | luft! |
| luftet | har luftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lufta + substantiv | lufta + substantiv | den/det lufta + substantiv | lufta + substantiv | luftende |
| luftet + substantiv | luftet + substantiv | den/det luftede + substantiv | luftede + substantiv | |
| den/det luftete + substantiv | luftete + substantiv | |||
Opphav
av luftBetydning og bruk
Eksempel
- lufte ut i stua;
- lufte sengeklær;
- lufte vin;
- lufte radiatorene
- gå tur med;
Eksempel
- lufte hunden
- gi uttrykk eller utløp for
Eksempel
- lufte sin ergrelse
- nevne eller slå frampå om
Eksempel
- lufte et spørsmål for noen;
- lufte en tanke for noen
Faste uttrykk
- lufte seg
- trekke frisk luft
- reise (langt) vekk og få nye inntrykk
- lufte ut
- skifte ut lufta i et lokale, oftest ved å åpne vinduer
- bli kvitt gamle meninger og synsmåter som har stengt for nye tanker og ideer