Nynorskordboka
ventilere
ventilera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ventileraå ventilere | ventilerer | ventilerte | har ventilert | ventiler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ventilert + substantiv | ventilert + substantiv | den/det ventilerte + substantiv | ventilerte + substantiv | ventilerande |
Opphav
frå latin av ventus ‘vind’Tyding og bruk
- lufte ut
Døme
- rommet var dårleg ventilert
- ta opp til førebels drøfting;
Døme
- ventilere ei sak, eit spørsmål