Avansert søk

80 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

lokke 1

verb

Opphav

norrønt lokka

Betydning og bruk

  1. kalle til seg med sang eller hauking;
    rope til seg;
    jamfør lokk (1
    Eksempel
    • lokke på kuene
  2. forsøke å påvirke ved å overtale, friste eller narre;
    Eksempel
    • lokke noen til å gjøre noe;
    • la seg lokke;
    • firmaet lokker med god lønn;
    • de ble lokket i en felle
  3. Eksempel
    • en film som lokker fram smilet
  4. virke fristende eller dragende
    Eksempel
    • pengene lokker;
    • skiløypene lokket

lokke 2

verb

Opphav

av lokk (2

Faste uttrykk

  • lokke seg
    falle i bølger eller krøller
    • håret lokket seg omkring hodet

lokke 3

verb

Opphav

av tysk lochen, av Loch ‘hull’

Betydning og bruk

slå eller presse hull gjennom (metall)plater

lokke seg

Betydning og bruk

falle i bølger eller krøller;
Sjå: lokke
Eksempel
  • håret lokket seg omkring hodet

innby

verb

Betydning og bruk

  1. be noen å komme som gjest;
    invitere;
    jamfør innbudt
    Eksempel
    • innby til fest
  2. oppfordre til
    Eksempel
    • innby leserne til en konkurranse;
    • innby til aksjetegning
  3. lokke, friste
    Eksempel
    • været innbød ikke til langtur

tillokkelse

substantiv hankjønn

Opphav

av lokke (1

Betydning og bruk

vinke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vanke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinke farvel;
    • vinke med et lommetørkle;
    • vinke på en drosje;
    • vinke til en;
    • vinke noen av, vekk
  2. Eksempel
    • ære og vinning vinker i det fjerne

bulvan

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra latvisk bulvans

Betydning og bruk

utstoppet eller kunstig fugl brukt til å lokke fugler til et sted under jakt
Eksempel
  • orrfugljakt med bulvan

lale

verb

Opphav

jamfør lalle; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

synge (til noen) på en måte som ligner rop
Eksempel
  • lokke og lale

kaue

verb

Opphav

beslektet med kauke; lydord

Betydning og bruk

Nynorskordboka 42 oppslagsord

lokke 1

lokka

verb

Opphav

norrønt lokka

Tyding og bruk

  1. kalle til seg med song eller hauking;
    rope til seg;
    jamfør lokk (1
    Døme
    • lokke på kyrne
  2. prøve å påverke ved å overtale, freiste eller narre;
    Døme
    • lokke nokon til å gjere noko;
    • la seg lokke;
    • firmaet lokkar med god løn;
    • dei vart lokka i ei felle
  3. Døme
    • talen lokka fram både latter og smil
  4. verke freistande eller dragande
    Døme
    • pengane lokkar;
    • skiløypene lokka

lokke 2

lokka

verb

Opphav

av lokk (2

Faste uttrykk

  • lokke seg
    falle i lokkar;
    krulle seg
    • håret lokka seg kring hovudet

lokke 3

lokka

verb

Opphav

av tysk lochen, av Loch ‘hol’

Tyding og bruk

slå eller presse hol gjennom (metall)plater

ale til seg

Tyding og bruk

lokke til seg;
Sjå: ale

lokke seg

Tyding og bruk

falle i lokkar;
krulle seg;
Sjå: lokke
Døme
  • håret lokka seg kring hovudet

elskhug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elsk(h)ugi

Tyding og bruk

sanseleg kjærleik;
Døme
  • brennande elskhug;
  • lokke nokon til elskhug;
  • ha elskhug til naturen

bulvan

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå latvisk bulvans

Tyding og bruk

utstoppa eller kunstig fugl til å lokke fuglar til ein stad med under jakt
Døme
  • jakt med bulvanar

lokkemiddel

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør middel (1

Tyding og bruk

noko ein bruker til å lokke (1, 2) med
Døme
  • bruke høg løn som lokkemiddel

hulle

hulla

verb

Opphav

delvis lydord; truleg samanheng med hjale

Tyding og bruk

syngje tonar utan ord;
lokke på buskap;
Døme
  • hulle ein slått

hauking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å rope;
Døme
  • høyre hauking og lått