Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
59 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
lage til
Betydning og bruk
stelle i stand
;
gjøre forberedelser
;
Se:
lage
Eksempel
hygge seg med å lage til til jul
Artikkelside
tilberede
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
gjøre i stand
;
lage til
;
tillage
Eksempel
tilberede
mat
Artikkelside
lage
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lag
Betydning og bruk
skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt
;
framstille
(3)
Eksempel
lage
en kake
;
snekkeren laget et bord av gamle materialer
;
det er han som har laget musikken til filmen
;
båten laget ringer i vannet
brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
Eksempel
problemstillingen virker så laget
få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå
;
stelle i stand
;
forårsake
Eksempel
lage
en flekk på duken
;
de laget bråk og uro i klasserommet
;
hun
laget
det slik at alle ble tilfredse
Faste uttrykk
lage i stand
gjøre forberedelser
;
stelle i stand
lage i stand til fest
;
lage i stand et måltid
lage om
få noe til å bli annerledes enn det har vært
;
gjøre om
;
jamfør
omlaging
stua er laget om til kontor
;
lage om på diktet
lage opp
lage mye av noe for senere bruk
de har laget opp middager for mange dager framover
lage seg
ordne seg
;
gå godt
det har laget seg for henne
være i ferd med å bli
det laget seg til å bli en folkefest
gjøre seg ferdig
;
forberede seg
de holdt på å
lage
seg til å reise
lage seg til
ordne seg
;
bedre seg
alt lager seg til
;
de var klare til å dra så snart været laget seg til
lage til
stelle i stand
;
gjøre forberedelser
hygge seg med å lage til til jul
Artikkelside
få/stelle/lage i stand
Betydning og bruk
lage til, organsiere
;
ordne
;
Se:
stand
Eksempel
de fikk i stand et stort selskap
;
han stelte i stand til jul
;
de lagde i stand en utstilling
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av eldre
stande
‘stå’,
jamfør
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
forfatning
(1)
, tilstand
;
orden
Eksempel
bilen er i kjørbar
stand
;
badet er i dårlig
stand
sosial rang,
status
(1)
Eksempel
i hans stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
Eksempel
fuglehunden fikk
stand
etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg
;
i ord som
avstand
,
oljestand
,
motstand
og
vannstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organsiere
;
ordne
de fikk i stand et stort selskap
;
han stelte i stand til jul
;
de lagde i stand en utstilling
gjøre seg i stand
gjøre seg klar
;
forberede seg
jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen
;
skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
holde stand
ikke gi etter eller svikte
;
stå fast
soldatene holdt stand mot angrepet
;
regnværet holder stand ut uka
komme i stand
bli organisert eller arrangert
våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
sette/gjøre i stand
få i orden
;
ordne, reparere
de satte i stand hagen
;
hun gjorde i stand rommene
være i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
du må være i stand til å løfte bagasjen din selv
;
hun var ikke i stand til å komme på jobb
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til
;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside
tapas
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
spansk
tapa
‘lokk, deksel’
Betydning og bruk
spansk smårett
Eksempel
lage til forskjellige tapaser
måltid
(2)
bestående av en samling
tapaser
Eksempel
servere tapas i selskap
Artikkelside
tilpasse
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
passe
(
5
V)
Betydning og bruk
lage til eller endre for å få til å passe
;
avpasse
,
innrette
Eksempel
tilpasse
forbruket etter inntektene
Faste uttrykk
tilpasse seg
justere atferd, levemåte
eller lignende
for å passe inn i et miljø
tilpasse
seg nye omgivelser
Artikkelside
meisle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
meisseln
;
jamfør
meisel
Betydning og bruk
hogge ut og bearbeide med hammer og
meisel
Eksempel
han stod som
meislet
i stein
brukt som
adjektiv
: med klare, regelmessige linjer
Eksempel
meislede
ansiktstrekk
i overført betydning
: feste seg i bevisstheten
Eksempel
ulykken vil for alltid stå meislet i hukommelsen hennes
Faste uttrykk
meisle ut
lage til med
meisel
meisle
ut en fugl i marmor
utarbeide, forme
meisle
ut en havbrukspolitikk
Artikkelside
koke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
coquere
,
beslektet
med
kokk
(
1
I)
;
kjøkken
Betydning og bruk
om væske
eller
det som er i væsken: ha slik temperatur at væsken går over til damp
;
være på kokepunktet
Eksempel
vannet
koker
;
suppen bør
kokes
i 15 minutter
;
eggene
koker
;
potetene kokte for lenge
få til å
koke
(
2
II
, 1)
Eksempel
koke
grøt
;
koke poteter
;
kjøttet må
kokes
lage til eller utvinne ved koking
Eksempel
koke saft av blåbær
være i sterk og urolig bevegelse
Eksempel
elva kokte og skummet gjennom gjelet
;
havet
koker
av fisk
være i sterkt opprør
;
jamfør
kokende
(2)
Eksempel
koke
av sinne
;
det kokte i henne
Faste uttrykk
koke bort
gå i oppløsning
;
ikke bli noe av
hele planen kokte bort
;
koke bort i ingenting
koke i hop
finne på, dikte opp
;
koke sammen
koke i hop en historie
koke inn
(få til å) minke i volum ved oppvarming
koke inn sausen
koke ned
redusere, konsentrere
artikkelen må
kokes
ned til fire–fem sider
koke opp
varme opp til kokepunktet
koke opp vann
finne på, dikte opp
koke opp konspirasjonsteorier
koke over
fosse over kanten på kokekar
kakaoen kokte over
miste beherskelsen
det kokte over for ham
koke sammen
finne på, dikte opp
;
koke i hop
koke
sammen en historie
koke ut
utvinne noe ved koking
koke ut kraft av kjøttbein
Artikkelside
bygge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
byggja
;
beslektet
med
bo
(
3
III)
Betydning og bruk
(la) føre opp
;
(la) mure
eller
tømre
;
lage til
Eksempel
bygge
et hus
;
bygge
veier
;
bygge
skip og båter
;
fuglene
bygger
reir
;
de bygde modellfly
befolke
,
bosette
Eksempel
bygge
et land
utvikle muskelmasse
Eksempel
trene hardt og bygge muskler
skape, utvikle
Eksempel
bygge sin egen tilværelse
;
ha en idé å bygge videre på
;
bygge tillit mellom partene
Faste uttrykk
bygge bru
få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
bygge bru over motsetningene i samfunnet
bygge inn
føye inn (i noe annet)
skapene er delvis bygd inn i veggen
bygge luftslott
legge store planer som ikke lar seg gjennomføre
;
fantasere
bygge ned
trappe ned
;
redusere
styringen av mediene bygges ned
bygge og bo
bosette seg
;
holde til
her ved havet vil de bygge og bo
bygge om
endre (en bygning)
setrene blir bygd om til fritidsboliger
bygge opp
sette sammen
;
utvikle
bygge opp et lokalhistorisk arkiv
;
det kan bli vanskelig å bygge opp tilliten
bygge på
gjøre en bygning større
;
lage til et tilbygg
huset er bygd på i senere tid
være basert på
;
ha som grunnlag for
bygge på tidligere erfaringer
;
vurdere studiene som oversiktene er bygd på
bygge seg opp
bli større
;
vokse
fiskebestanden bygde seg opp
bygge til
oppføre som tilbygg
to etasjer er bygd til
bygge ut
gjøre mer effektiv
;
utvikle
jernbanenettet ble bygd ut
utvide, forsterke
bygge ut kapasiteten
Roma ble ikke bygd på én dag
et stort arbeid krever sin tid
Artikkelside
Nynorskordboka
41
oppslagsord
lage til
Tyding og bruk
stelle i stand
;
gjere førebuingar
;
Sjå:
lage
Døme
lage til frukost
;
dei laga til ein fest
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av eldre
stande
,
jamfør
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tilstand
;
orden,
skipnad
Døme
huset var i god stand
;
bilen er i køyrande stand
sosial rang,
status
(1)
Døme
i hennar stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
Døme
fuglehunden fekk stand
etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er
;
i ord som
barometerstand
,
fråstand
,
motstand
og
vasstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organisere
;
ordne
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
gjere seg i stand
gjere seg klar
;
førebu
(1)
seg
eg dusja og gjorde meg i stand til festen
;
skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
halde stand
stå fast
;
ikkje gje etter eller svikte
soldatane heldt stand under åtaket
;
kulda held stand ut veka
kome i stand
bli skipa eller arrangert
avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
setje/gjere i stand
få i orden
;
ordne, reparere
dei sette i stand huset
;
han gjorde i stand romma
vere i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve
;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside
detaljplan
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nøye utarbeidb plan som tek omsyn til detaljane i eit prosjekt
;
til skilnad frå
rammeplan
og
skisse
(2)
Døme
lage til ein detaljplan for utbygginga
;
kommunestyret godkjende detaljplanen til ny tunnel
Artikkelside
framstille
framstilla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
føre fram
Døme
framstille
ein mistenkt for retten
føre (nokon) fram (for nokon) for å innleie kjennskap
;
presentere
(3)
Døme
bli framstilt for nokon
gje att (kunstnarleg), gje eit bilete av, skildre
;
illustrere
(1)
;
uttrykkje
;
leggje fram
;
vri til
Døme
diktaren
framstiller
livet og hendingane i bygda
;
målarstykket
framstiller
eit vinterlandskap
;
framstille
noko skjematisk
;
opposisjonen framstilte det som om regjeringa hadde all skulda
lage til, produsere, fabrikkere
Døme
framstille
plastartiklar
;
papir blir framstilt av tremasse
Artikkelside
byggje
1
I
,
bygge
1
I
byggja, bygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
byggja
;
samanheng med
bu
(
3
III)
Tyding og bruk
(la) føre opp
;
(la) tømre
eller
mure
;
lage til
Døme
byggje
hus
;
byggje
vegar
;
byggje
skip og båtar
;
fuglane byggjer reir
;
han drøymer om å
byggje
sin eigen el-gitar
;
dei bygde ferdig tunnelen i fjor
setje hus på (ei tuft)
;
busetje (eit land)
Døme
byggje
eit land
utvikle muskelmasse
Døme
trene og byggje musklar
skape, utvikle
Døme
byggje sin eigen identitet
;
byggje vidare på dei interessene ein har
;
ha som mål å byggje tillit
Faste uttrykk
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
byggje inn
føye inn (i noko anna)
kraftverket er bygd inn i fjellet
byggje luftslott
leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
byggje ned
trappe ned
;
redusere
byggje ned fordomar og motsetningar
byggje og bu
busetje seg
;
ha tilhald
folk vil byggje og bu i distrikta
byggje om
endre (ei bygning)
byggje om huset
byggje opp
setje saman
;
utvikle
byggje opp tenestetilbodet
;
boka er bygd opp som ei kriminalgåte
;
dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
byggje på
gjere ei bygning større
;
lage til eit tilbygg
huset vart bygd på i høgda
vere tufta på
;
ha til grunnlag for
vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
byggje seg opp
vekse i styrke
høgtrykk byggjer seg opp
;
spenninga har bygd seg opp
byggje til
reise som tilbygg
den nye stova vart bygd til
byggje ut
gjere meir effektiv
;
utvikle
mange fossar er bygde ut
utvide, styrkje
byggje ut tenestene i kommunen
Roma vart ikkje bygd på éin dag
eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside
skipe
2
II
skipa
verb
kløyvd infinitiv:
skipa
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipa
;
samanheng
med
skifte
(
2
II)
Tyding og bruk
setje i gang
;
opprette
(1)
;
etablere, grunnlegge
Døme
dei skipa eit nytt idrettslag
få i gang, organisere
;
lage til, ordne
Døme
skipe til eit skirenn
;
dei skipar konferanse i juni
Faste uttrykk
skipe om
endre
skipe om bedrifta til eit aksjeselskap
Artikkelside
få/stelle/lage i stand
Tyding og bruk
lage til, organisere
;
ordne
;
Sjå:
stand
Døme
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
Artikkelside
tilpasse
tilpassa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
passe
(
5
V)
Tyding og bruk
lage til eller endre for å få til å passe
;
avpasse
,
innrette
Døme
tilpasse forbruket etter inntekta
Faste uttrykk
tilpasse seg
justere åtferd, levemåte
eller liknande
for å passe inn i eit miljø
dei måtte tilpasse seg nye tilhøve
Artikkelside
steikje
,
steike
steikja, steika
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage til mat med sterk varme og utan vatn
;
til skilnad frå
koke
(
2
II
, 2)
Døme
steike
fisk
;
steike
flesk i panne
;
ho
steikjer
brødet i omnen
;
dei
steikte
lam på spidd
brukt som
adjektiv
:
steikt egg
;
steikt makrell
brukt i kraftuttrykk og banning:
Døme
fanden steikje!
dei kan faen steikje prøve seg!
utsetje for sterk varme
Døme
sitje og
steike
seg i sola
om varmekjelde: gje frå seg sterk varme
;
jamfør
steikjande
Døme
sola steikte heile dagen
Faste uttrykk
banne og steikje
banne
kraftig
han banna og steikte i telefonen
steikje i sitt eige feitt
bli ramma av eigne tiltak
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100