Artikkelside

Bokmålsordboka

kokk 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kokkkokkenkokkerkokkene

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin coquus; jamfør koke (2

Betydning og bruk

  1. person med fagopplæring i å lage mat
    Eksempel
    • utdanne seg til kokk;
    • være kokk på et hotell
  2. person som har til oppgave å lage mat
    Eksempel
    • du må være kokk på hytteturen

Faste uttrykk

  • jo flere kokker, dess mer søl
    når mange skal være med og bestemme, blir det rot