Bokmålsordboka
tillage
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tillage | tillager | tillaga | har tillaga | tillag! |
| tillagde | har tillagd | |||
| tillaget | har tillaget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tillaga + substantiv | tillaga + substantiv | den/det tillaga + substantiv | tillaga + substantiv | tillagende |
| tillagd + substantiv | tillagd + substantiv | den/det tillagde + substantiv | tillagde + substantiv | |
| tillaget + substantiv | tillaget + substantiv | den/det tillagede + substantiv | tillagede + substantiv | |
| den/det tillagete + substantiv | tillagete + substantiv | |||
Betydning og bruk
særlig i perfektum partisipp: lage i stand;
Eksempel
- et perfekt tillaget måltid