Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
371 treff

Bokmålsordboka 177 oppslagsord

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

  1. lærdom;
    Eksempel
    • ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
    • ha gode kunnskaper i språk
  2. kjennskap eller opplysning om noen eller noe
    Eksempel
    • dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

  • kunnskapens høyborg
    sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. omstendighet i tilværelsen eller naturen;
    Eksempel
    • jeg må snakke med deg om en ting;
    • mange ting kom i veien;
    • enkelte ting tyder på at han er skyldig;
    • han har lett for å glemme ting;
    • slike ting gjør henne nervøs;
    • det er en god ting at alle får mer frihet;
    • de viktige tingene i livet
  2. noe som forekommer eller finner sted;
    Eksempel
    • gjøre ting sammen;
    • plutselig skjer det ting;
    • politiet avdekket alvorlige ting;
    • vi opplevde de merkeligste ting;
    • utføre store ting;
    • være opptatt med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Eksempel
    • kjøpe ting på butikken;
    • ha huset fullt av ting;
    • pakke sammen tingene sine;
    • samle på vakre ting
  4. kunnskap eller ferdighet som hører med til et arbeid eller fag
    Eksempel
    • hun kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • ha problemer med å tilegne seg ting
  5. i bestemt form entall: løsningen (1, poenget
    Eksempel
    • tingen med ferie er å kople av;
    • sandaler er ikke tingen på snø

Faste uttrykk

  • ikke den ting
    ikke noe
    • det er ikke den ting vi ikke kan more oss over
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstander: et og annet
    • finne fram ting og tang fra kjelleren;
    • loppemarked med ting og tang;
    • diskutere ting og tang under møtet
  • tingenes tilstand
    virkeligheten eller situasjonen slik den er fatt;
    stoda
    • være fornøyd med tingenes tilstand;
    • bekymre seg over tingenes tilstand i filmbransjen
Artikkelside

skeptisisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk retning som tviler på eller nekter for at det er mulig å komme fram til objektiv og allmenngyldig kunnskap
  2. tvilende, vantro holdning eller innstilling
Artikkelside

standpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. oppfatning eller mening (2) om et særskilt tema, spørsmål eller lignende;
    Eksempel
    • ta et klart standpunkt til noe;
    • hvilket standpunkt har hun i denne saken?
    • han forandrer aldri standpunktet sitt i denne saken
  2. nivå av kunnskap til en person på et gitt tidspunkt;
    Eksempel
    • eleven fikk fem i standpunkt
Artikkelside

ressursperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har egenskaper og kunnskap som er nyttige for andre;
Artikkelside

kunnskapens tre

Betydning og bruk

  1. treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
  2. kunnskap, lærdom
Artikkelside

taus kunnskap

Betydning og bruk

kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring;
Artikkelside

de frie kunster

Betydning og bruk

kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Se: kunst
Artikkelside

kulturell kapital

Betydning og bruk

Eksempel
  • vi tilegner oss kulturell kapital gjennom oppveksten
Artikkelside

i beste fall

Betydning og bruk

om alt går bra;
med best tenkelige utfall;
Se: best
Eksempel
  • forskningen kan i beste fall gi bedre kunnskap om sykdommen;
  • en idé som i beste fall blir sett bort fra
Artikkelside

Nynorskordboka 194 oppslagsord

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside

skeptisisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som tviler på eller nektar for at det er mogleg å kome fram til objektiv og allmenngyldig kunnskap
  2. tvilande, vantru haldning eller innstilling
Artikkelside

standpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. oppfatning eller meining (2) om eit særskild tema, spørsmål eller liknande;
    Døme
    • ta standpunkt til noko;
    • kva standspunkt har statsministeren til denne saka?
    • ho endrar aldri standpunktet sitt
  2. nivå av kunnskap til ein person på eit gjeve tidspunkt;
    Døme
    • eleven fekk fire i standpunkt
Artikkelside

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; opphavleg ‘kunnskap om ruta’

Tyding og bruk

  1. evne eller dugleik ein har fått gjennom øving;
    røynsle, øving;
    jamfør rutinert
    Døme
    • ho har mange års rutine med slike operasjonar;
    • laget manglar rutine
  2. fast måte å gjere noko på;
    plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
    Døme
    • vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet;
    • avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar;
    • rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
  3. mekanisk, automatisert handling eller framferd;
    Døme
    • ekteskapet har vorte rein rutine;
    • å setje på kaffien om morgonen var ein rutine
  4. i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram
Artikkelside

skryte

skryta

verb

Opphav

av lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. framheve eller rose, særleg på ein overdriven måte;
    Døme
    • skryte av rikdomen sin;
    • ho skryter av kollegaene sine;
    • han skrytte for å erte henne
    • brukt som adjektiv:
      • skrytande avisoppslag
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)
    • han skrytte opp seg sjølv
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • fiskekakene vart skrytte opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noko fordelaktig om seg sjølv
    • dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha
Artikkelside

sjølvlært

adjektiv

Tyding og bruk

som har skaffa seg kunnskap eller utdanning på eiga hand
Døme
  • Ivar Aasen var ein sjølvlært mann
Artikkelside

kunnskapens tre

Tyding og bruk

Sjå: kunnskap
  1. treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
  2. kunnskap, lærdom
Artikkelside

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Tyding og bruk

  1. som har dei naudsynlege føresetnadene og eigenskapane;
    skikka, eigna
    Døme
    • kvalifiserte søkjarar;
    • kvalifisert arbeidskraft;
    • ho er godt kvalifisert
  2. som byggjer på kunnskap eller erfaring
    Døme
    • ein kvalifisert hypotese;
    • dette er kvalifisert gjetting frå mi side

Faste uttrykk

Artikkelside

vitende

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt vitend ‘medvit, kunnskap’; av vite

Tyding og bruk

det at ein veit eller har kjennskap til noko
Døme
  • gjere noko med vitende og vilje;
  • handle mot betre vitende

Faste uttrykk

  • med mitt vitende
    så langt eg veit
Artikkelside
Side 1 av 20