Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
382 treff

Bokmålsordboka 182 oppslagsord

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

  1. lærdom;
    Eksempel
    • ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
    • ha gode kunnskaper i språk
  2. kjennskap eller opplysning om noen eller noe
    Eksempel
    • dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

  • kunnskapens høyborg
    sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

ha snøring

Betydning og bruk

ha kunnskap;
Eksempel
  • dette har elevene god snøring på;
  • foreldrene mine har faktisk ikke snøring
Artikkelside

snøring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  2. noe til å snøre (2, 1) igjen med
    Eksempel
    • sko med snøring;
    • anorakk med snøring i livet

Faste uttrykk

  • ha snøring
    ha kunnskap;
    ha peiling (2)
    • dette har elevene god snøring på;
    • foreldrene mine har faktisk ikke snøring
Artikkelside

visshet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av viss (1

Betydning og bruk

det å vite sikkert;
sikker kunnskap;
Eksempel
  • vite med visshet;
  • være i full visshet om noe;
  • få visshet for noe;
  • vissheten om å ha gjort sitt beste;
  • visshet er bedre enn håp
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside

unyttig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er nyttig;
ubrukelig, hensiktsløs, udugelig
Eksempel
  • kjøpe unyttige ting;
  • unyttig kunnskap;
  • føle seg unyttig
Artikkelside

rom 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rúm

Betydning og bruk

  1. del av bygning, avgrenset av vegger, gulv og tak;
    Eksempel
    • leiligheten har fire rom og kjøkken;
    • et stort rom;
    • rydde rommet
  2. mer eller mindre atskilt del av en større beholder;
    Eksempel
    • det var tre rom i kista;
    • en lommebok med fire rom
  3. i overført betydning: del av virksomhet eller kunnskap;
    Eksempel
    • mediene bør skille mellom det private og det offentlige rom
  4. utstrekning i tre dimensjoner;
    Eksempel
    • det var et åpent rom mellom husene;
    • det var rom til 45 personer i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført betydning: plass til følelser eller tanker
    Eksempel
    • gi gleden rom;
    • det var ikke rom for tvil;
    • gi rom for ulike meninger
  6. i bestemt form entall: universet
    Eksempel
    • stjernemylderet ute i rommet
  7. i robåt: del foran, mellom og bak toftene med plass til ett par årer
Artikkelside

systematisere

verb

Betydning og bruk

ordne etter system
Eksempel
  • materialet ble systematisert og katalogisert
  • brukt som adjektiv:
    • systematisert kunnskap
Artikkelside

utbytterik

adjektiv

Betydning og bruk

som gir stort utbytte (1, 1);
som gir ny kunnskap, erfaring og lignende;
Eksempel
  • en utbytterik tur
Artikkelside

kyndig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt kyndugr ‘slu, listig’; fra lavtysk ‘kjennende’

Betydning og bruk

som har kunnskap;
som er dyktig
Eksempel
  • en kyndig fagmann;
  • få kyndig hjelp
Artikkelside

Nynorskordboka 200 oppslagsord

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside

anerkjenning

substantiv hokjønn

Opphav

av anerkjenne

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hauste internasjonal anerkjenning for boka si;
    • få anerkjenning for arbeidet sitt
  2. det å anerkjenne (2) noko;
    medhald, aksept, forståing
    Døme
    • anerkjenning av at elevar har kunnskap som læraren manglar
Artikkelside

ha snøring

Tyding og bruk

ha kunnskap;
Sjå: snøring
Døme
  • foreldra mine har faktisk ikkje snøring;
  • han hadde god snøring på dette faget
Artikkelside

snøring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  2. innretning som kan snørast igjen
    Døme
    • sko med snøring;
    • anorakk med snøring i livet

Faste uttrykk

  • ha snøring
    ha kunnskap;
    ha peiling (2)
    • foreldra mine har faktisk ikkje snøring;
    • han hadde god snøring på dette faget
Artikkelside

test

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. utprøving av yteevne eller eigenskap til køyretøy, materiale eller liknande
    Døme
    • test av sommardekk
  2. undersøking av ferdigheit, intelligens eller liknande til ein person
    Døme
    • ein test i kunnskap;
    • gjere det bra på testane
  3. analyse av kjemiske eller fysiske eigenskapar
    Døme
    • ta ein test;
    • få svar på testane;
    • ein positiv test betyr at ein er smitta;
    • testene går føre seg i laboratorium
  4. førebuande prøve før konkurranse, arrangement eller liknande;
    jamfør testrenn

Faste uttrykk

  • best i test
    rangert høgast i kvalitet samanlikna med andre, liknande varer
Artikkelside

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
    Døme
    • leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken;
    • rommet var stort;
    • gå ut av rommet
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
    Døme
    • det var tre rom i kista;
    • ei veske med fire rom
  3. i overført tyding: del av verksemd eller kunnskap;
    Døme
    • denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
  4. utstrekning i tre dimensjonar;
    Døme
    • det var eit ope rom mellom husa;
    • det var rom til 45 i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført tyding: plass til kjensler, tankar eller liknande
    Døme
    • gje gleda rom;
    • gje rom for tankane;
    • det var ikkje rom for tvil
  6. i bunden form eintal: universet
    Døme
    • stire ut i rommet
  7. i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer
Artikkelside

systematisere

systematisera

verb

Tyding og bruk

ordne etter system
Døme
  • samle og systematisere erfaringar
  • brukt som adjektiv:
    • systematisert kunnskap
Artikkelside

tull 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tulle (3

Tyding og bruk

  1. noko som er tulla saman;
    bylt, bundel, knyte
    Døme
    • ein tull med klede
  2. kringgang, ring, kvervel
    Døme
    • springe i tull
  3. (spel til ein slags) stutt dans;
    stutt melodi;
    stutt song
  4. krull, rull;
    karde
    Døme
    • spinne tullar
  5. person med skort på kunnskap eller vit;
    tulling;
    tåpe, tosk
Artikkelside

subjektivisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som hevdar at all kunnskap og vurdering er subjektiv (1)
  2. det å la det personlege skjønet telje sterkt
Artikkelside