Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

kollektiv 1

substantiv intetkjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål
    Eksempel
    • et kollektiv av artister
  2. gruppe mennesker med felles husholdning;
    Eksempel
    • bo i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde
    Eksempel
    • substantivene ‘buskap’ og ‘publikum’ er kollektiver
Artikkelside

kollektiv 2

adjektiv

Opphav

av latin ‘samlet (sammen)'; jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. som gjelder for en hel gruppe;
    Eksempel
    • kollektivt ansvar;
    • kollektive transportmidler;
    • fagforeningen har kollektiv forsikring
  2. i grammatikk: som har entallsform, men flertallsbetydning
    Eksempel
    • kollektive substantiver som ‘folk’
Artikkelside

produksjonspremie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstra godtgjøring for produksjon utover et fastsatt grunnivå;
kollektiv premielønn;
Artikkelside

pensjonsforsikring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forsikring som sikrer utbetaling over flere år
Eksempel
  • kollektiv eller individuell pensjonsforsikring
Artikkelside

kollektivutstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utstilling ved en gruppe kunstnere;
Artikkelside

kollektivbruk

substantiv intetkjønn

Opphav

av kollektiv (1 og bruk (2

Betydning og bruk

stort gårdsbruk som er basert på felles innsats av arbeid og kapital og deling av utbyttet;
jamfør kolkos
Eksempel
  • kollektivbrukene i det tidligere Sovjetunionen
Artikkelside

kollektivitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være kollektiv (2, 1)
Eksempel
  • være oppdratt til kollektivitet
Artikkelside

bilkollektiv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sammenslutning der flere eier og deler utgifter til et visst antall biler;
Artikkelside

gruppelivsforsikring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kollektiv dødsrisikoforsikring
Artikkelside

dixieland

substantiv hankjønn

Uttale

diksilænˊn

Opphav

fra engelsk; av navnet Original Dixieland Jazz Band, der Dixie(land) er en betegnelse for sørstatene i USA

Betydning og bruk

musikksjanger fra New Orleans, med kollektiv improvisasjon og ingen markering av etterslagene
Eksempel
  • målet med dixieland er å gjenskape den musikalske stemningen fra New Orleans
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kollektiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
    Døme
    • eit kollektiv av musikarar
  2. gruppe menneske med felles hushaldning;
    Døme
    • leve i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • substantivet ‘folk’ er eit kollektiv
Artikkelside

kollektiv 2

adjektiv

Opphav

av latin ‘samla (saman)'; jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. som gjeld ei heil gruppe;
    Døme
    • kollektivt ansvar;
    • kollektiv oppgåveløysing;
    • kollektivt transporttilbod;
    • kollektiv trygging av landet i ei forsvarspakt
  2. i grammatikk: som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • kollektive substantiv som ‘folk’
Artikkelside

produksjonspremie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekstra godtgjersle for høg produksjon;
kollektiv premieløn;
Artikkelside

pensjonsforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsikring som sikrar utbetaling over fleire år;
Døme
  • kollektiv eller individuell pensjonsforsikring
Artikkelside

kollektivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere kollektiv (2, 1)
Døme
  • skape grunnlag for kollektivitet og lokal identitet
Artikkelside

kollektivbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kollektiv (1 og bruk (2

Tyding og bruk

stort gardsbruk som byggjer på felles innsats av bøndene med omsyn til arbeid og kapital og deling av overskotet;
jamfør kolkos
Døme
  • kollektivbruka i det tidlegare Sovjetunionen
Artikkelside

bilkollektiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samanslutning der fleire eig og deler utgifter til eit visst tal bilar;
Artikkelside

dixieland

substantiv inkjekjønn

Uttale

diksilænˊn

Opphav

frå engelsk; av namnet Original Dixieland Jazz Band, der Dixie(land) er ei nemning for sørstatane i USA

Tyding og bruk

jazzstil frå New Orleans, med kollektiv improvisasjon og inga markering av etterslaga
Døme
  • norske plater med dixieland
Artikkelside

gruppelivstrygding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kollektiv livstrygding (særleg innanfor eit fagforbund eller liknande)
Artikkelside

demonstrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av demonstrere

Tyding og bruk

  1. presentasjon av korleis noko fungerer eller skal gjerast
    Døme
    • demonstrasjon av utstyr;
    • praktisk demonstrasjon av framgangsmåten
  2. åtferd som uttrykkjer meining, kjensle eller eigenskap;
    handling som tydeleg uttrykkjer støtte eller avstand til ei sak
    Døme
    • ein demonstrasjon av makt og styrke;
    • konserten er ein demonstrasjon av den særeigne musikkstilen til artisten;
    • utmeldinga var ein demonstrasjon mot styrevedtaket
  3. opptog, møte eller liknande for å uttrykkje støtte eller protest;
    kollektiv meiningsytring om ei bestemd sak
    Døme
    • meir enn 8000 personar var med i demonstrasjonen;
    • ein fredeleg demonstrasjon;
    • demonstrasjonar mot regjeringa
Artikkelside
Side 1 av 2