Bokmålsordboka
kolkos
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kolkos | kolkoset | kolkoskolkoser | kolkosakolkosene |
Uttale
kålkåˊs eller kåˊlkåsOpphav
av russisk kolkhoz, forkorting for kollektivnoje khozjajstvo ‘kollektivt (jord)bruk’Betydning og bruk
kollektivbruk i det tidligere Sovjetunionen og flere østeuropeiske land