Nynorskordboka
kollektiv 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kollektiv | kollektivt | kollektive | kollektive |
Opphav
av latin ‘samla (saman)'; jamfør kollektTyding og bruk
- som gjeld ei heil gruppe;
Døme
- kollektivt ansvar;
- kollektiv oppgåveløysing;
- kollektivt transporttilbod;
- kollektiv trygging av landet i ei forsvarspakt
- i grammatikk: som samlar eit mangfald til ei eining
Døme
- kollektive substantiv som ‘folk’