Bokmålsordboka
bilkollektiv
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bilkollektiv | bilkollektivet | bilkollektivbilkollektiver | bilkollektivabilkollektivene |
Betydning og bruk
sammenslutning der flere eier og deler utgifter til et visst antall biler;
jamfør kollektiv (1, 2)