Bokmålsordboka
kollektiv 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kollektiv | kollektivet | kollektivkollektiver | kollektivakollektivene |
Uttale
kålˊektiv; kålektiˊvOpphav
jamfør kollektBetydning og bruk
- gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål
Eksempel
- et kollektiv av artister
- gruppe mennesker med felles husholdning;
Eksempel
- bo i kollektiv
- i grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde
Eksempel
- substantivene ‘buskap’ og ‘publikum’ er kollektiver