Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en kollekt	kollekten	kollekter	kollektene

fra middelalderlatin collecta, fra latin, av colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kolleksjon

(beløp som er kommet inn ved) pengeinnsamling under gudstjeneste eller oppbyggelsesmøte;
ofring (2)
Eksempel
- ta opp kollekt;
- telle opp kollekten
bønn som presten i høymessen ber fra alteret før første skriftlesning