Bokmålsordboka
kollektivitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kollektivitet | kollektiviteten | kollektiviteter | kollektivitetene |
Betydning og bruk
det å være kollektiv (2, 1)
Eksempel
- være oppdratt til kollektivitet