Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

knuse

verb

Opphav

jamfør norrønt knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘denge’

Betydning og bruk

slå eller klemme fast masse i stykker
Eksempel
- knuse et glass;
- knuse stein til singel
ødelegge, slå ned;
jamfør knusende
Eksempel
- knuse et opprør;
- være knust av sorg
bli knust
Eksempel
- det spruter stein på frontruta og vinduet knuser

Artikkelside

slå inn

Betydning og bruk

Se: slå

knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
Eksempel
- slå inn døra
om dør, vindu og lignende: svinge innover
Eksempel
- dører som slår inn
velte eller strømme inn i eller over noe
Eksempel
- bølgene slo inn i båten;
- røyken slår inn i rommet
begynne plutselig og voldsomt;
bryte løs
Eksempel
- finanskrisen slo inn i 2008
taste inn
Eksempel
- slå inn prisen

Artikkelside

slå ut

Betydning og bruk

Se: slå

knuse eller ødelegge med et kraftig slag
Eksempel
- slå ut en vindusrute;
- han slo ut en tann
vinne over;
konkurrere ut
Eksempel
- bli slått ut i en turnering;
- japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
sette ut av spill
Eksempel
- være helt slått ut av varmen
gjøre en brå bevegelse utover
Eksempel
- slå ut med armene;
- fuglen har slått ut vingene
gi positivt resultat på test eller prøve
Eksempel
- promilletesten slo ut
få en bestemt virkning;
føre til
Eksempel
- dette vil slå ut i høyere priser
brått komme fram og vise seg
Eksempel
- eksemet slo ut;
- frustrasjon som slår ut i sinne
tømme ut væske eller masse
Eksempel
- slå ut vaskevannet
om dør, vindu og lignende: svinge utover
Eksempel
- dører som slår ut

Artikkelside

slå ned

Betydning og bruk

Se: slå

slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
Eksempel
- han ble slått ned på et utested
nedkjempe;
knuse (2)
Eksempel
- opprøret ble slått ned
om lyn: treffe
Eksempel
- lynet slo ned i hytta
om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
Eksempel
- tanken slo ned i meg

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
- forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
- slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
- straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
- redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
- om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

columbi egg

Betydning og bruk

(etter navnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått et egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løsning;

Se: egg

Artikkelside

i mas

Betydning og bruk

(knuse, koke) i stykker, til en masse;

Se: mas

Artikkelside

vindu

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vindauga, egentlig ‘vindøye, lufthull’

Betydning og bruk

karm (1) med glass (2) eller lignende i ramme
Eksempel
- dobbeltvindu, utstillingsvindu, vippevindu;
- et hus med store vinduer;
- det trekker fra vinduet;
- åpne, lukke vinduet;
- se ut av, inn gjennom vinduet;
- sitte i, ved vinduet
- i overført betydning:
  være et åpent vindu mot verden
glass (2) eller lignende i vindu (1)
Eksempel
- knuse vinduet
noe som ligner et vindu (1)
Eksempel
- vindu på konvolutt – se vinduskonvolutt;
- vindu på måleinstrument

Faste uttrykk

kaste penger ut av vinduet
bruke penger til ingen nytte

Artikkelside

tygge 2

verb

Opphav

norrønt tyggja, tyggva

Betydning og bruk

knuse og elte (mat) med tennene

Eksempel

du må tygge maten godt;
de tygger tyggegummi;
valpen tygde på skoene

Faste uttrykk

se ut som en er tygd og spyttet ut igjen
se svært medtatt ut
tygge på
tenke over;
tenke på
jeg skal tygge på tilbudet;
der fikk du noe å tygge på

Artikkelside

stumpe

verb

Opphav

av stump (

Betydning og bruk

gå ustøtt, stabbe
slokke med å knuse gloa
Eksempel
- stumpe en sigarett

Faste uttrykk

stumpe røyken
slutte å røyke

Artikkelside

Nynorskordboka 61 oppslagsord

knuse

knusa

verb

Opphav

jamfør norrønt knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘dengje’

Tyding og bruk

slå eller klemme fast masse til mindre delar
Døme
- bli knust under noko;
- knuse eit glas
øydeleggje, slå ned;
jamfør knusande
Døme
- knuse eit opprør;
- vere knust av sorg;
- eg skal knuse deg!
bli knust
Døme
- han kasta stein på vindauget, så glaset knuste

Artikkelside

slå ut

Tyding og bruk

Sjå: slå

knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
Døme
- slå ut ei rute;
- ho fekk slått ut ei tann
vinne over;
konkurrere ut
Døme
- slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
Døme
- vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
Døme
- slå ut med armane
gje positivt resultat på test eller prøve
Døme
- promilletesten slo ut
få ei viss verknad;
føre til
Døme
- auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
Døme
- sjukdomen har slått ut igjen;
- striden slo ut
tøme ut væske eller masse
Døme
- slå ut mjølka
om dør, vindauge og liknande: svinge utover
Døme
- dører som slår ut

Artikkelside

slå ned

Tyding og bruk

Sjå: slå

slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
Døme
- ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe;
knuse (2)
Døme
- slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
Døme
- lynet slo ned i nærleiken
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
Døme
- ein tanke slår ned i han

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
- gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
- straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
- redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
- om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

slå inn

Tyding og bruk

Sjå: slå

knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
Døme
- slå inn døra
om dør, vindauge og liknande: svinge innover
Døme
- dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
Døme
- vinden slår inn i rommet;
- båra slo inn i båten
byrje brått og veldig;
bryte laus
Døme
- den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
Døme
- slå inn prisen

Artikkelside

vindauge, vindauga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vindauga, eigenleg ‘lufthol’

Tyding og bruk

karm (1) med glas (2) eller liknande i ramme
Døme
- dobbelvindauge;
- utstillingsvindauge;
- vippevindauge;
- kopla vindauge;
- eit hus med store vindauge;
- store vindauge slepper inn mykje lys;
- opne, stengje vindauget;
- sjå ut av, inn gjennom vindauget;
- sitje i, ved vindauget
- i overført tyding:
  vere eit ope vindauge mot verda
glas (2) eller liknande i vindauge (1)
Døme
- knuse vindauget
noko som liknar eit vindauge (1)
Døme
- vindauge på konvolutt – jamfør vindaugskonvolutt;
- vindauge på måleinstrument
avgrensa del av biletflate til å syne informasjon i;
førehandsdefinert virtuelt område

Artikkelside

tyggje 2, tygge 2

tyggja, tygga

verb

Opphav

norrønt tyggja, tyggva

Tyding og bruk

knuse og elte (mat) med tennene

Døme

sitje og tyggje;
tyggje maten godt;
ho tygg tyggjegummi;
han togg på eit strå

Faste uttrykk

sjå ut som ein er toggen og spytta ut att
sjå svært medteken ut
tyggje på
tenkje over;
tenkje på
eg vil tyggje på forslaget;
der fekk du noko å tyggje på

Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

drive (3, køyre, renne (4
Døme
- støyte spydet i noko(n);
- støyte stokken i golvet
- knuse med støytar
  støyte hol på isen med ei jernstong;
  støyte sund noko i ein mortar
dytte (1, puffe (1, skuve
Døme
- støyte kule;
- støyte båten frå land;
- støyte alle frå seg;
- støyte nokon utfor eit stup
råke ei hindring;
renne mot noko;
tørne (3)
Døme
- båten støytte hardt mellom bårene
blåse kort og kraftig
Døme
- støyte i eit horn;
- støyte i nasen
fornærme, krenkje, såre (2
Døme
- eg meinte ikkje å støyte deg;
- bli, kjenne seg støytt over noko
- i presens partisipp: som skaper motvilje
  verke støytande
i faste uttrykk

Faste uttrykk

støyte bort
vise (nokon) bort
støyte mot
råke eit problem
støyte mot ein mur av uvilje
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort;
stengje ute

Artikkelside

stumpe

stumpa

verb

Opphav

av stump (

Tyding og bruk

gå ustøtt;
stabbe (2
sløkkje med å knuse gloa
Døme
- stumpe ein sigarett

Faste uttrykk

stumpe røyken
slutte å røykje

Artikkelside

stappe 2

stappa

verb

Opphav

norrønt stappa; same opphav som stampe (

Tyding og bruk

pakke hardt i hop og fylle eller tette noko;
trykkje, klemme
Døme
- dei har stappa mose i veggsprekkane;
- stappe kleda i ryggsekken
fylle med noko ein pakkar hardt i hop;
stoppe (2, 1)
Døme
- stappe pipa
putte eller stikke gjennom ei opning
Døme
- han stappar hendene i lomma
røre i hop;
knuse (1), mose (3

Faste uttrykk

stappe i seg
ete mykje i full fart

Artikkelside

Side 1 av 7

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

knuse

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slå inn

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slå ut

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slå ned

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

columbi egg

Betydning og bruk

i mas

Betydning og bruk

vindu

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tygge 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

stumpe

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 61 oppslagsord

knuse

knusa

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

slå 2

tygge 2

slå 2

tyggje 2, tygge 2