Artikkelside

Bokmålsordboka

stump 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en stump	stumpen	stumper	stumpene

Opphav

norrønt stumpr, fra tysk, lavtysk; jamfør stomp

Betydning og bruk

bit (2, stykke av noe, stubb
Eksempel
- taustump, sigarettstump, gatestump;
- gå i stumper og stykker
undre mersseil
bakende (2)
Eksempel
- få ris på stumpen
- brukt som kjælenavn, særlig om barn:
  kom hit da, stumpen

Faste uttrykk

gå på stumpene
røyne hardt på
redde stumpene
redde siste rest