Bokmålsordboka
stump 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stump | stumpen | stumper | stumpene |
Opphav
norrønt stumpr, fra lavtysk; jamfør stompBetydning og bruk
- stykke av noe;bit, stubb
Eksempel
- en kort stump av veien
- som etterledd i ord som
- hyssingstump
- sigarettstump
- veistump
- undre mersseil
Eksempel
- få ris på stumpen
- brukt som kjælenavn, særlig i tiltale til barn
Eksempel
- kom hit da, stumpen
Faste uttrykk
- gå på stumpenerøyne hardt på
- i stumper og stykkeri veldig små biter;
i fillebiter- rive i stumper og stykker;
- berget ble sprengt i stumper og stykker
- redde stumpeneredde siste rest