Nynorskordboka
sleggje 1, slegge 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei slegge | slegga | slegger | sleggene |
| ei sleggje | sleggja | sleggjer | sleggjene |
Opphav
norrønt sleggja; samanheng med slå (2Tyding og bruk
- stor, tung hamar med langt skaft
Døme
- knuse steinen med sleggje
- i overført tyding: (for) sterke ord eller tiltak
Døme
- redaktøren brukte sleggja mot det politiske rotet;
- trenaren tok fram sleggja i pausen
- i idrett: kuleforma reiskap med ståltråd og handtak til å kaste
Døme
- kaste sleggje
Døme
- setje rekord i sleggje
- i overført tyding: arm eller bein med stor muskelkraft
Døme
- han brukte sleggja og skåra i siste minutt