Nynorskordboka
stumpe
stumpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stumpaå stumpe | stumpar | stumpa | har stumpa | stump!stumpa!stumpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stumpa + substantiv | stumpa + substantiv | den/det stumpa + substantiv | stumpa + substantiv | stumpande |
Opphav
av stump (1Tyding og bruk
- gå ustøtt, stabbe
- om kledning, kjole: ha ujamn kant nedst
Døme
- kjolen stumpar litt framme
- sløkkje med å knuse gloa
Døme
- stumpe ein sigarett;
- stumpe røyken