Nynorskordboka
smelle 3
smella
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å smellaå smelle | smeller | smelte | har smelt | smell! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
smelt + substantiv | smelt + substantiv | den/det smelte + substantiv | smelte + substantiv | smellande |
Opphav
av smelle (2Tyding og bruk
- lage smell (2, 1);slå
Døme
- smelle neven i bordet;
- ho smeller att luka;
- han smelte med dørene;
- smelle til nokon midt i fjeset;
- smelle til for fullt
- skjenne høglydt
Døme
- skjelle og smelle