Bokmålsordboka
slegge 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en slegge | sleggen | slegger | sleggene |
| hunkjønn | ei/en slegge | slegga | ||
Opphav
norrønt sleggja; beslektet med slå (2Betydning og bruk
- stor, tung hammer med langt skaft
Eksempel
- knuse stein med slegge;
- slå med slegge – også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storslegge
- i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
Eksempel
- kaste slegge
Eksempel
- ha norgesrekorden i slegge