Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

knurre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. særlig om dyr: gi fra seg murrende lyd (i sinne)
    Eksempel
    • hunden knurret og viste tenner
    1. brukt som adjektiv:
      • en knurrende lyd
  2. i overført betydning: gi uttrykk for at en er misfornøyd;
    murre, protestere
    Eksempel
    • arbeiderne knurret over arbeidsforholdene

murmeldyr

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, av senlatin mus (genitiv muris) montis ‘fjellmus’; påvirket av tysk murmeln ‘knurre, brumme’

Betydning og bruk

gnager av slekta Marmota i ekornfamilien med brunlig pels

Faste uttrykk

  • sove som et murmeldyr
    sove dypt og lenge

murre

verb

Opphav

norrønt murra; i betydningen ‘knurre’ beslektet med tysk murmeln ‘mumle’

Betydning og bruk

  1. knurre, brumme (av misnøye);
    Eksempel
    • folk murrer over skattene
  2. Eksempel
    • det murret i tanna

kny 2

verb

Opphav

jamfør norrønt gnýja ‘bråke, dure’ og gnyðja ‘knurre’

Betydning og bruk

gi uttrykk for misnøye;
Eksempel
  • finne seg i noe uten å kny

knurring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å knurre (1)
    Eksempel
    • høre bjeffing og knurring
  2. i overført betydning: det å knurre (2);
    Eksempel
    • det har vært en del knurring i sosiale medier

knurr 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å knurre (1)
    Eksempel
    • et rasende knurr
  2. i overført betydning: det å knurre (2)
    Eksempel
    • det ble en del knurr og misnøye

knurr 1

substantiv hankjønn

Opphav

av knurre

Betydning og bruk

fisk av familien Triglidae som lager en knurrende lyd med svømmeblæren;
Eutrigla gurnardus

snerre

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om visse dyr: flekke tenner og knurre
    Eksempel
    • hunden snerret
  2. snakke innbitt og utydelig
    Eksempel
    • han bare snerret noe til svar

ryte

verb

Opphav

norrønt hrjóta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ryte som et villdyr

Nynorskordboka 14 oppslagsord

knurre

knurra

verb

Opphav

lydord; samanheng med knarre

Tyding og bruk

  1. særleg om dyr: gje frå seg ein murrande lyd (i sinne)
    Døme
    • hunden knurrar
    • brukt som adjektiv:
      • knurrande hundar
  2. i overført tyding: gje uttrykk for misnøye;
    mukke, protestere
    Døme
    • knurre mot styresmaktene

murre

murra

verb

Opphav

norrønt murra, i tydinga ‘knurre’ samanheng med tysk murmeln ‘mumle’; jamfør mure (3

Tyding og bruk

  1. knurre, brumme (av misnøye);
    Døme
    • folk murra mot skatteauken
  2. Døme
    • det murra i hovudet

kny 2

verb

Opphav

jamfør norrønt gnýja ‘bråke, dure’ og gnyðja ‘knurre’

Tyding og bruk

uttrykkje misnøye;
Døme
  • lide utan å kny

knurring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å knurre (1)
    Døme
    • iltre bjeff og knurring
  2. i overført tyding: det å knurre (2);
    Døme
    • mellom dei frammøtte var det ein del knurring

knarre

knarra

verb

Opphav

samanheng med gnarre og knurre

Tyding og bruk

vere gretten

knurr 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å knurre (1)
    Døme
    • eit rasande knurr
  2. i overført tyding: det å knurre (2)
    Døme
    • knurr og misnøye

gnarre

gnarra

verb

Opphav

samanheng med gnaure; knarre og nare

Tyding og bruk

  1. blåse veikt og svalt
  2. knurre, småskjenne, vere sur

græle 2

græla

verb

Opphav

truleg lydord; samanheng med gryle

Tyding og bruk

  1. blåse veikt
  2. fare ofseleg fram
  3. kare til seg;
    ete grådig

grymje

grymja

verb

Opphav

samanheng med gram (3

Tyding og bruk

Døme
  • bjørnen grym;
  • kallen grumde mot ungane

snerre

snerra

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. om visse dyr: flekkje tenner og knurre
    Døme
    • hunden snerra
  2. snakke innbite og utydeleg;
    Døme
    • ho berre snerra noko til svar