Nynorskordboka
krible
kribla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kriblaå krible | kriblar | kribla | har kribla | kribl!kribla!krible! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kribla + substantiv | kribla + substantiv | den/det kribla + substantiv | kribla + substantiv | kriblande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- gje eller merke ei stikkande, kløande kjensle;
Døme
- det kriblar i halsen
- i overført tyding: kalle fram ei pirrande spenning
Døme
- vere så spent at det kriblar i magen;
- det kribla i henne