Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
223 treff
Bokmålsordboka
112
oppslagsord
klare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
klar
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre klar eller fri for grums
;
rense
,
filtrere
(1)
Eksempel
klare
kaffen
;
klare
stemmen
gjøre sak eller sammenheng klar, tydelig
Eksempel
klare
opp et problem
;
klare
tankene
Artikkelside
klare
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
klar
(
1
I)
Betydning og bruk
makte
,
greie
(
3
III
, 2)
Eksempel
klare
en oppgave
;
klare
en påkjenning
Faste uttrykk
klare brasene
overvinne vanskene
klare seg
komme seg gjennom en vanskelig situasjon
;
greie seg
(2)
klare
seg godt økonomisk
;
klare
seg til eksamen
;
klare
seg ut av en kinkig situasjon
være nok
nå får det klare seg
Artikkelside
klare
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klare
(
2
II)
Betydning og bruk
revne i skylag
;
lysning
(
1
I
, 1)
åpent sted
Artikkelside
klar
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
clarus
;
i betydningen ‘om lyd’ fra
engelsk
Betydning og bruk
om lys, luft: strålende,
blank
(4)
,
ren
(1)
Eksempel
klart
solskinn
;
klare
stjerner
;
klar
, kjølig høstluft
brukt som adverb
lyset brant
klart
skyfri
Eksempel
himmelen var
klar
i overført betydning
: strålende, lysende (av glede)
Eksempel
klar i blikket
;
klare
, blå øyne
om væske, glass, farge:
blank
(3)
,
ren
(4)
,
ublandet
(1)
Eksempel
klart
og kaldt kildevann
;
friske,
klare
farger
som etterledd i ord som
glassklar
krystallklar
om lyd:
tydelig
(1)
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
ren
(4)
Eksempel
en
klar
og fin sangstemme
;
si noe med høy,
klar
stemme
om bilde og skrift: lett å tyde
;
skarp
(
2
II)
,
tydelig
Eksempel
klare
bilder
;
en
klar
og lettlest skrift
om forestilling, sammenheng, framstilling:
tydelig
(1)
,
innlysende
;
lett å skjønne,
entydig
Eksempel
gjøre noe klinkende
klart
for en
;
ha noe
klart
for seg
;
se en
klar
sammenheng i noe
;
saken er
klar
;
en kort og
klar
definisjon
;
uttrykke seg
klart
;
vinne en
klar
seier
om person:
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
Eksempel
ha en
klar
hjerne
Faste uttrykk
klar i toppen
ikke omtåket
;
edru
med sitt fulle vett i behold
bestefaren er 95 år og klar i toppen
klar tale
tale som ikke er til å misforstå
klart språk
språk, tale som ikke er til å misforstå
i klart språk betyr det ytterligere innstramning
være klar over
innse, forstå
Artikkelside
klar
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
jamfør
klar
(
1
I)
Betydning og bruk
ferdig, i stand
Eksempel
være
klar
til bruk
;
de stod
klar
til å dra
uten hinder
Eksempel
ha
klar
bane
;
klart
farvann
som er fri av noe
;
som ikke kommer borti noe
utmattet,
trøtt
(
1
I
, 1)
Eksempel
være
klar
Faste uttrykk
gå klar av
ikke komme borti
skuta gikk
klar
av land
holde seg klar av
holde seg unna
holde seg klar av kysten
klappet og klar
helt ferdig
;
helt i orden
alt er klappet og klart til festen
klar, ferdig, gå!
i idrett: brukt som kommandoord ved start, særlig i løp
komme seg klar av
slippe unna, gå fri
Artikkelside
synsfelt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
område som en ser på én gang
eller
fra ett sted
Eksempel
bilen forsvant fra synsfeltet
i overført betydning
: omfang
eller
bredde
(
1
I
, 3)
av forståelse, interesser
eller lignende
;
horisont
(2)
Eksempel
de klare sammenhengene ligger utenfor mitt synsfelt
Artikkelside
smør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smjor, smør
Betydning og bruk
fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
Eksempel
en pakke smør
;
smøre tykt med
smør
på brødet
;
spise fisk med smeltet
smør
på
som etterledd i ord som
gårdssmør
meierismør
margarin
Faste uttrykk
blid som smør
smørblid
ha/tjene til smør på brødet
ha stor nok inntekt til å klare seg
rederne har til smør på brødet
;
hun vil tjene til smør på brødet i den nye jobben
jommen/jammen/jaggu sa jeg smør!
tvert imot
smør på flesk
unødvendig mye
;
dobbelt opp
oppfordringen var smør på flesk
som kniv i smør
enkelt og uten hindringer
arbeidet gikk som kniv i smør
;
han glir forbi motspillerne som kniv i varmt smør
Artikkelside
stå stille for noen
Betydning og bruk
ikke klare å tenke klart
;
ikke klare å komme på noe
;
Se:
stille
Eksempel
på eksamen stod det plutselig helt stille for meg
Artikkelside
stille
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er i ro
;
som ikke beveger seg
;
rolig
(1)
Eksempel
et stille hav
brukt som adverb:
fjorden lå blikk
stille
uten bråk og uro
;
lydløs
Eksempel
det er et
stille
og fredelig sted
;
politiet har hatt en
stille
helg
brukt som adverb:
snøen falt tett og
stille
;
jeg prøvde å gå
stille
i trappa
;
de lever
stille
og rolig
taus
(
2
II)
,
tagal
Eksempel
han har vært
stille
og fortenkt i det siste
;
jeg bad en
stille
bønn om at det måtte gå bra
blyg
Eksempel
han er så
stille
og beskjeden
;
den stilleste jenta i klassen
Faste uttrykk
den stille uke
uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
gå stille i dørene
fare varsomt fram
;
tie
her er det best å gå stille i dørene
i det stille
i all hemmelighet
stille interessent
person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften
;
sleeping partner
stille mobilisering
mobilisering uten offentlig kunngjøring
stille vann har dypest grunn
den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
stå stille for noen
ikke klare å tenke klart
;
ikke klare å komme på noe
på eksamen stod det plutselig helt stille for meg
Artikkelside
fikse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
fixen
,
jamfør
engelsk
fix
;
av
fiks
Betydning og bruk
sette i stand
;
pusse opp
;
fiffe
,
pynte
Eksempel
fikse
på en gammel bil
;
fikse huset
ordne
(2)
Eksempel
jeg
fikser
litt mat til oss
;
fikse
penger
avtale på forhånd på en ulovlig måte
;
fuske med
Eksempel
kampen var
fikset
;
fikse
på en historie
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III)
,
mestre
(1)
Eksempel
hun
fikset
ikke situasjonen
Artikkelside
Nynorskordboka
111
oppslagsord
klare
2
II
,
klåre
2
II
klara, klåra
verb
Vis bøying
Opphav
av
klar
(
1
I)
Tyding og bruk
om himmel, atmosfære: bli klar,
klarne
(1)
Døme
det klarar opp
;
andletet klara opp
gjere fri for grums
;
sile
(1)
,
filtrere
(1)
Døme
klare
kaffien
;
klare
røysta
gjere ei sak, ein samanheng klar, tydeleg
Døme
klare
opp eit spørsmål
;
klare
tankane
Artikkelside
klare
3
III
klara
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
klar
(
1
I)
Tyding og bruk
makte
,
greie
(
3
III
, 2)
Døme
klare ei oppgåve
ordne, få i orden
Døme
klare gjelda
;
klare tauverket
Faste uttrykk
klare brasane
ordne opp i vanskane
klare seg
kome seg gjennom ein vanskeleg situasjon
;
greie seg
(2)
klare seg ut av noko
;
klare seg godt
;
klare seg dårleg
vere nok
kald mat får klare seg
Artikkelside
klare
1
I
,
klåre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
klare
(
2
II)
Tyding og bruk
rivne i skylag
open stad
råk
(
1
I)
klarleik
(
1
I)
Artikkelside
klar
1
I
,
klår
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Tyding og bruk
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Døme
ein
klar
dag
;
klare
stjerner
;
klart
solskin
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Døme
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Døme
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Døme
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Døme
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Døme
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Døme
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Døme
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Faste uttrykk
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Artikkelside
klar
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
klar
(
1
I)
Tyding og bruk
i stand, ferdig (til bruk)
;
budd
,
reiug
Døme
vere klar til bruk
;
dei stod klar til å dra
;
halde seg klar
utan hinder
Døme
klart farvatn
;
klar bane
som er fri av noko
;
som ikkje kjem borti noko
utmatta
,
trøytt
(1)
,
sliten
(1)
Døme
vere heilt klar
Faste uttrykk
gå klar av
ikkje kome borti
gå klar av land
halde seg klar av
ikkje kome borti
halde seg klar av båar og skjer
klappa og klar
fullt ferdig
;
heilt avgjord
alt er klappa og klart til festen
klar, ferdig, gå!
i idrett: brukt som kommandoord ved start, særleg i løp
kome seg klar av
sleppe unna, gå fri
Artikkelside
storm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stormr
Tyding og bruk
sterk vind med styrke på 20,8–32,6 meter per sekund
Døme
full storm
;
blåse sterk storm
som etterledd i ord som
hauststorm
snøstorm
vinterstorm
ofseleg, ofte høglydt, reaksjon
Døme
ein storm av fagnad
;
ein storm av protestar
avgjerande, brått og veldig åtak
Døme
ta stillingane til fienden med storm
Faste uttrykk
ri stormen av
kome gjennom ein storm med å
liggje på vêret
ri av ein storm
klare seg gjennom vanskar
ministeren reid stormen av
storm i eit vassglas
stort oppstyr eller stor røre utan grunn
ta med storm
gjere nokon sterkt oppglødd
;
gjere sterkt inntrykk på
ta publikum med storm
Artikkelside
ri
2
II
,
ride
rida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ríða
Tyding og bruk
sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover
;
ferdast på hesteryggen
Døme
ri på ein hest
;
ri i galopp
sitje skrevs over noko
Døme
ri på gjerdet
;
ri på båtkvelven
bikke
Døme
ri over
plage eller tyngje over tid
Døme
det rir meg som ei mare
;
riden av skuldkjensle
;
poeten er riden av kjærleikslengt
segle eller ferdast på sjø eller bølgje
ha fordel eller nytte av
Døme
ri på ei popularitetsbølgje
om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring
Faste uttrykk
ikkje ri den dagen ein salar
vere sein i vendinga
ri for anker
liggje for anker i storm
ri inn
temje eller dressere til ridedyr
ri kjepphestar
stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
ri nokon som ei mare
vere ei stor plage for nokon
dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
ri paragrafar
følgje lova svært strengt
;
vere pirkete og formell
;
jamfør
paragrafryttar
ri prinsipp
tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar
;
jamfør
prinsippryttar
ri stormen av
kome gjennom ein storm med å
liggje på vêret
ri av ein storm
klare seg gjennom vanskar
ministeren reid stormen av
Artikkelside
ikkje den ting
Tyding og bruk
ikkje noko
;
Sjå:
ting
Døme
det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
Artikkelside
ting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
omstende i tilværet eller naturen
;
sak
(7)
,
målemne
,
tilhøve
(1)
Døme
eg må snakke med deg om ein ting
;
mange ting kom i vegen
;
visse ting tyder på det
;
ho har lett for å gløyme ting
;
sånne ting likar eg ikkje
;
endringa er ein god ting for oss alle
;
dei viktige tinga i livet
noko som førekjem eller finn stad
;
gjerning
(2)
,
handling
(1)
,
fenomen
(1)
,
hending
Døme
utføre store ting
;
dei venta seg mange ting av han
;
oppleve fæle ting
;
det gjekk føre seg merkelege ting
;
gjere ting i lag
;
drive med andre ting
mindre stykke av fysisk masse
;
gjenstand
(1)
,
emne
(
1
I
, 2)
Døme
kjøpe inn ting ein treng
;
pakke saman tinga sine
;
ha huset fullt av ting
;
ha vakre ting rundt seg
kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid
eller
fag
Døme
ho kan sine ting
;
lære nye ting
;
han er god på mange ting
i bunden form eintall:
løysinga
(
1
I)
,
poenget
Døme
tingen med brokkoli er å dampe han i smør
;
tingen er berre at han er litt sjenert
Faste uttrykk
ikkje den ting
ikkje noko
det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
ingen ting
ikkje noko
;
ingenting
(
2
II)
ho visste ingen ting
ting og tang
ofte brukt om gjenstandar:
eit og anna
finne fram ting og tang frå kjellaren
;
butikken sel ting og tang til badet
;
diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside
slåst
verb
Vis bøying
Opphav
opphavleg passiv av
slå
(
2
II)
, med tyding ‘slå kvarandre’
Tyding og bruk
slå og sparke kvarandre
;
vere i slagsmål
;
dragast
(3)
,
takast
(2)
Døme
dei slåst så blodet renn
vere med i eller føre krig
Døme
amerikanske soldatar slost i Vietnam
konkurrere om noko
;
kappast
Døme
hundane slost om maten
arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
Døme
dei har
slåst
mot overmakta heile livet
streve hardt for å klare seg
;
slite
(
2
II
, 4)
Døme
slåst
med ein sjukdom
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100