Bokmålsordboka
klare 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en klare | klaren | klarer | klarene |
hunkjønn | ei/en klare | klara |
Opphav
av klare (2Betydning og bruk
- revne i skylag;
- åpent sted