Bokmålsordboka
klar 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| klar | klart | klare | klare |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| klarere | klarest | klareste |
Opphav
fra engelsk; jamfør klar (1Betydning og bruk
- ferdig, i stand
Eksempel
- være klar til bruk;
- de stod klar til å dra
- uten hinder
Eksempel
- ha klar bane;
- klart farvann
- som er fri av noe;som ikke kommer borti noe
- utmattet, trøtt (1, 1)
Eksempel
- være klar
Faste uttrykk
- gå klar avikke komme borti
- skuta gikk klar av land
- holde seg klar avholde seg unna
- holde seg klar av kysten
- klappet og klarhelt ferdig;
helt i orden- alt er klappet og klart til festen
- klar, ferdig, gå!i idrett: brukt som kommandoord ved start, særlig i løp
- komme seg klar avslippe unna, gå fri