Nynorskordboka
ri 2, ride
rida
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ri | rir | rei | har ridd | ri! |
har ride | ||||
har ridt | ||||
å ridaå ride | rid | reid | har ridd | rid! |
har ride | ||||
har ridt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
ridd + substantiv | ridd + substantiv | den/det ridde + substantiv | ridde + substantiv | ridande |
riden + substantiv | ride + substantiv | den/det ridne + substantiv | ridne + substantiv | |
ridd + substantiv | ridt + substantiv | den/det ridde + substantiv | ridde + substantiv | |
ridd + substantiv | ||||
riden + substantiv | ride + substantiv | den/det ridne + substantiv | ridne + substantiv | |
ridd + substantiv | ridt + substantiv | den/det ridde + substantiv | ridde + substantiv |
Opphav
norrønt ríðaTyding og bruk
- sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;ferdast på hesteryggen
Døme
- ri på ein hest;
- ri i galopp
- sitje skrevs over noko
Døme
- ri på gjerdet;
- ri på båtkvelven
Døme
- ri over
- plage eller tyngje over tid
Døme
- det rir meg som ei mare;
- riden av skuldkjensle;
- poeten er riden av kjærleikslengt
- segle eller ferdast på sjø eller bølgje
- ha fordel eller nytte av
Døme
- ri på ei popularitetsbølgje
- om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring
Faste uttrykk
- ikkje ri den dagen ein salarvere sein i vendinga
- ri for ankerliggje for anker i storm
- ri inntemje eller dressere til ridedyr
- ri kjepphestarstadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
- ri nokon som ei marevere ei stor plage for nokon
- dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
- ri paragrafarfølgje lova svært strengt;
vere pirkete og formell;
jamfør paragrafryttar - ri prinsipptvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
jamfør prinsippryttar - ri stormen av
- kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
- ri av ein storm
- klare seg gjennom vanskar
- ministeren reid stormen av