Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
695 treff

Bokmålsordboka 266 oppslagsord

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • få kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

kjenne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kenni ‘kjennetegn’

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    la forstå hvem en er
  • gi til kjenne
    la andre forstå;
    la andre få vite
    • hun gav til kjenne at hun var uenig i avgjørelsen;
    • de var forsiktige med å gi til kjenne sine tanker og meninger
Artikkelside

snuse

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; trolig beslektet med snute (1

Betydning og bruk

  1. kjenne lukten av noe ved å dra luft gjennom nesa;
    lukte undersøkende
    Eksempel
    • bikkja snuste på meg
  2. Eksempel
    • gå og snuse
  3. i overført betydning: være nær ved å oppnå noe
    Eksempel
    • idrettstalentet snuste på verdensrekorden i gårsdagens løp
  4. bruke snus (2)
    Eksempel
    • noen av dem har prøvd å snuse

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nesen i (andres saker)
    • snuse rundt i folks privatliv
  • snuse opp
    oppspore
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

  1. som har liten styrke;
    Eksempel
    • ha svake muskler;
    • han er fysisk svakere enn de andre guttene;
    • en svak vind;
    • motoren er for svak
  2. som tåler lite;
    sykelig, skrøpelig
    Eksempel
    • ha svake nerver;
    • han er svak etter operasjonen
  3. som har liten innvirkning eller kraft
    Eksempel
    • en svak protest;
    • svak motstand;
    • en svak gruppe
    • brukt som substantiv:
      • de svake i samfunnet;
      • ta vare på de svakeste
    • brukt som adverb:
      • de svakest stilte skal skjermes
  4. som har liten makt eller autoritet
    Eksempel
    • en svak ledelse
  5. som en nesten ikke legger merke til
    Eksempel
    • kjenne en svak lukt;
    • høre en svak lyd;
    • en svak nedgang i arbeidsledigheten;
    • inflasjonen ble svakere enn ventet
    • brukt som adverb:
      • rommet er svakt opplyst;
      • terrenget helte svakt
  6. lite fast;
    unnfallende
    Eksempel
    • være svak i troen
  7. lite solid;
    usikker
    Eksempel
    • ha svak økonomi
  8. lite vellykket;
    dårlig
    Eksempel
    • en svak prestasjon;
    • svake resultater;
    • laget har fått en svak start på sesongen;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i grammatikk: med regelmessig bøying;
    til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • svak bøyning
    bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterk bøyning
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • være svak for
    gjerne ville ha;
    ikke kunne motstå
    • han er svak for sjokolade
Artikkelside

bortkommen 1

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av komme (2 og bort

Betydning og bruk

om personer: tafatt, hjelpeløs
Eksempel
  • kjenne seg bortkommen i storbyen
Artikkelside

svimren

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjenne seg uvel og svimren
Artikkelside

skyldig

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Betydning og bruk

  1. som er skyld i skade, forsømmelse eller lignende;
    som har gjort noe galt
    Eksempel
    • erkjenne seg skyldig;
    • gjøre seg skyldig i feil;
    • kjenne tiltalte skyldig
    • brukt som substantiv:
      • dømme den skyldige
  2. som skylder penger
    Eksempel
    • betale det en er skyldig
  3. som er forpliktet til
    Eksempel
    • være noen takk skyldig

Faste uttrykk

  • bli svar skyldig
    ikke kunne gi skikkelig svar
  • være skyldig til straff
    ha gjort noe som kvalifiserer til straff
Artikkelside

rotløyse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

opplevelse av rotløshet
Eksempel
  • kjenne på rotløyse og utenforskap
Artikkelside

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opprinnelig ‘som har lite av’

Betydning og bruk

  1. som har lite til livsopphold;
    som har eller er preget av trang økonomi;
    Eksempel
    • fattige land;
    • fattige mennesker som tigger på gata
    • brukt som substantiv:
      • de fattiges kår
  2. Eksempel
    • en fattig trøst;
    • jeg skal hjelpe deg etter fattig evne;
    • han manglet to fattige poeng på å vinne
  3. med lite innhold;
    Eksempel
    • fattig jord
  4. preget av savn;
    Eksempel
    • et fattig liv;
    • kjenne seg fattig
Artikkelside

mo 3, mod

adjektiv

Opphav

norrønt moðr; beslektet med møde og møye

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjenne seg mo i knærne
Artikkelside

Nynorskordboka 429 oppslagsord

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (1, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (1, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

kjenne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kenni ‘kjenneteikn’

Faste uttrykk

  • gje seg til kjenne
    fortelje eller vise kven ein er
  • gje til kjenne
    la andre forstå;
    vise fram
    • ho gav til kjenne at ho kom til å røyste imot;
    • bør politikarar gje til kjenne kva livssyn dei har?
Artikkelside

snytt

adjektiv

Opphav

opphavleg perfektum partisipp av snyte (2

Tyding og bruk

  1. lurt, narra
    Døme
    • kjenne seg snytt
  2. påverka av alkohol;
    Døme
    • vere temmeleg snytt
Artikkelside

snuse

snusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen;
    lukte granskande
    Døme
    • bikkja snuste og slikka;
    • hunden snuste på meg
  2. Døme
    • gå og snuse;
    • snuse etter noko
  3. i overført tyding: vere nær ved å nå eit mål
    Døme
    • snuse på ny jobb
  4. bruke snus (2)
    Døme
    • enkelte av dei har prøvd å snuse

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nasen i (sakene til anna folk)
  • snuse opp
    spore opp
Artikkelside

overgjeven

adjektiv

Opphav

av overgje

Tyding og bruk

  1. som har gjeve seg over;
    Døme
    • kjenne seg overgjeven;
    • dei var hjelpelaust overgjevne til landskap og lagnad
  2. Døme
    • eg vart heilt overgjeven da eg fekk sjå det;
    • dei såg overgjevne på kvarandre
Artikkelside

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Døme
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt deg – ikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Døme
    • gjere noko ulikt – fare stygt åt
  3. Døme
    • () likt og ulikt – (gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Døme
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Døme
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land
Artikkelside

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

  1. sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
    Døme
    • kua har fire magar
  2. samnemning for magesekk og tarmkanal
    Døme
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Døme
    • ha dårleg mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • laus mage
  4. framside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
    Døme
    • liggje på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Døme
    • ein gammal mann med mage;
    • ho har barn i magen
  6. i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
    Døme
    • kjenne eit sug i magen;
    • det kriblar i magen;
    • det knytte seg i magen;
    • gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

  • gå med ein … i magen
    ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
    • gå med ein skodespelar i magen
  • ha is i magen
    vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
    ikkje miste fatninga;
    halde hovudet kaldt
  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage
Artikkelside

slå rot

Tyding og bruk

Sjå: rot
  1. utvikle røter og byrje å vekse
    Døme
    • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
  2. utvikle tilhøyrsle til ein stad;
    kjenne seg heime;
    til skilnad frå å vere rotlaus
    Døme
    • dei slo raskt rot i den nye byen
  3. feste seg, få grobotn
    Døme
    • tankane slo rot
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot
Artikkelside

tunge 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þungi; av tung

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein kilos tunge
  2. Døme
    • kjenne slik tunge over seg;
    • bere på ein tunge
  3. Døme
    • kjenne ein tunge
  4. i bunden form eintal: storparten, fleirtalet
    Døme
    • tungen av folket;
    • meste tungen er no gjord
Artikkelside