Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
741 treff

Bokmålsordboka 285 oppslagsord

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • få kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

kjenne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kenni ‘kjennetegn’

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    la forstå hvem en er
  • gi til kjenne
    la andre forstå;
    la andre få vite
    • hun gav til kjenne at hun var uenig i avgjørelsen;
    • de var forsiktige med å gi til kjenne sine tanker og meninger
Artikkelside

isning, ising 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

frostfornemmelser, frysning;
Eksempel
  • kjenne isninger nedover ryggen
Artikkelside

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Betydning og bruk

  1. det å tvinge (2, 2) noen til noe;
    det å få noen til å gjøre noe de ikke vil (med makt, trusler eller lignende);
    Eksempel
    • bruke tvang mot noen;
    • vold og tvang
  2. det å være tvunget (2 til noe;
    Eksempel
    • handle under tvang;
    • dette er helt frivilling og ingen tvang;
    • kjenne arbeidet som en tvang
Artikkelside

tusjere

verb

Opphav

av fransk toucher ‘røre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjenne seg tusjert
Artikkelside

uvasket, uvaska

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er vasket (på en stund);
Eksempel
  • se fæl og uvasket ut;
  • kjenne lukten av uvaskede klær;
  • uvasket frukt
Artikkelside

vag

adjektiv

Opphav

fra fransk, av latin vagus ‘ustadig, omflakkende’; beslektet med vagabond

Betydning og bruk

  1. som en har en svak og utydelig fornemmelse eller oppfatning av;
    Eksempel
    • vage konturer;
    • ha en vag aning om noe;
    • barndommen er nå et vagt minne;
    • kjenne en vag følelse av kvalme
  2. som ikke har eller gir et klart og tydelig budskap;
    Eksempel
    • et vagt begrep;
    • partiprogrammet er fullt av vage formuleringer;
    • si noe vagt om planene for helgen
Artikkelside

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opprinnelig ‘som har lite av’

Betydning og bruk

  1. som har lite til livsopphold;
    som har eller er preget av trang økonomi;
    Eksempel
    • fattige mennesker som tigger på gata;
    • føreren ble 4000 kroner fattigere etter at han ble tatt i fartskontroll;
    • blant de fattigste landene i verden
    • brukt som substantiv:
      • de fattiges kår
  2. Eksempel
    • en fattig trøst;
    • jeg skal hjelpe deg etter fattig evne;
    • han manglet to fattige poeng på å vinne
  3. med lite innhold;
    Eksempel
    • fattig jord
  4. preget av savn;
    Eksempel
    • et fattig liv;
    • kjenne seg fattig
Artikkelside

kjennes

verb

Betydning og bruk

  1. sanses eller oppleves (på en bestemt måte);
    virke;
    Eksempel
    • stoffet kjennes glatt;
    • det kjennes urettferdig;
    • kjennes godt;
    • kjennes hardt;
    • det kjennes så underlig;
    • dette kjentes, tenker jeg
  2. kjenne hverandre (igjen)
    Eksempel
    • de møttes og kjentes

Faste uttrykk

  • kjennes ved
    1. innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
      vite av
      • de ville ikke kjennes ved ham
    2. stå inne for, være bekjent av;
      vedgå, tilstå
      • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk vri

Betydning og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
    Eksempel
    • frie borgere;
    • ha en fri forfatning;
    • den frie verden;
    • frie valg;
    • et av verdens frieste land
  2. politisk selvstyrt;
    uavhengig
    Eksempel
    • et fritt land;
    • et fritt folk;
    • den frie presse
  3. vernet av loven;
    trygg for angrep
    Eksempel
    • få fritt leide
  4. ikke i fangenskap eller innesperret
    • brukt som adverb
      • bli satt fri;
      • slipp fangene fri
  5. uten stengsel eller hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt eller lignende)
    Eksempel
    • fritt armslag;
    • fritt farvann;
    • fri bane;
    • få fritt løp;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • kunne puste fritt;
      • gården ligger høyt og fritt til
  6. ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige);
    tillatt for alle;
    allmenn, åpen
    Eksempel
    • fri konkurranse;
    • det frie marked;
    • fri adgang;
    • fritt fiske;
    • ordet er fritt;
    • få en friere stilling
  7. ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder eller lignende;
    Eksempel
    • fri rytme;
    • fri oppdragelse;
    • et fritt studium;
    • fri kjærlighet;
    • fri fantasi
    • brukt som adverb
      • fritt oversatt fra tysk
  8. upåvirket av andre hensyn;
    Eksempel
    • av fri vilje;
    • ha fritt valg;
    • handle på fritt grunnlag
    • brukt som adverb
      • stå fritt til å velge;
      • stille noen fritt;
      • utvikle seg fritt
  9. uten særlig tvang, restriksjoner eller lignende
    Eksempel
    • leve et fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
    Eksempel
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • være fri og frank
  11. trygg, åpen og direkte;
    Eksempel
    • føre et fritt språk;
    • ha et fritt blikk på noe;
    • være fri av seg;
    • får jeg være så fri å …
    • brukt som adverb
      • snakke fritt ut
  12. som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter;
    fritatt, unntatt
    Eksempel
    • ta seg fri;
    • be seg fri;
    • ha fri fra jobben;
    • slippe fri fra militæret
  13. spart for;
    Eksempel
    • fri for angst;
    • være fri for bekymringer;
    • bli fri forkjølelsen
  14. ikke skyldig eller innblandet;
    jamfør frikjenne
    Eksempel
    • dømme noen fri
  15. som er uten;
    Eksempel
    • det er fritt for mus;
    • veien er fri for snø
  16. brukt som etterledd i sammensetninger: uten fare for;
    sikker, trygg
  17. Eksempel
    • ha fri telefon;
    • fri rettshjelp;
    • fri kost og losji
    • brukt som adverb
      • få pakken fritt tilsendt
  18. i fysikk og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
    Eksempel
    • fri energi;
    • frie elektroner

Faste uttrykk

  • det er ikke fritt for
    en kan ikke nekte for
    • det var ikke fritt for at han felte en tåre
  • frie hender
    full handlingsfrihet
    • de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
  • fritt fall
    1. fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
    2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller lignende
      • oljeprisen er i fritt fall
  • gå fri
    slippe straff;
    slippe unna
  • ha ryggen fri
    1. være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    2. være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • i det fri
    utendørs
    • piknik i det fri
  • ikke være fri for
    måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
    • han er ikke fri for å stjele
Artikkelside

Nynorskordboka 456 oppslagsord

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (1, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (1, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

kjenne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kenni ‘kjenneteikn’

Faste uttrykk

  • gje seg til kjenne
    fortelje eller vise kven ein er
  • gje til kjenne
    la andre forstå;
    vise fram
    • ho gav til kjenne at ho kom til å røyste imot;
    • bør politikarar gje til kjenne kva livssyn dei har?
Artikkelside

førehandsdøme, førehandsdømme

førehandsdøma, førehandsdømma

verb

Tyding og bruk

felle dom i ei sak utan å kjenne saka skikkeleg eller før det er felt ein rettsdom
Døme
  • pressa har førehandsdømt den mistenkte
Artikkelside

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1) mot seg;
    rykkje (til seg), hale (3
    Døme
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra garn;
    • han dreg hardt i døra;
    • ho drog han innåt seg;
    • hale og dra!
    • kan du dra litt i tauet?
  2. slepe (noko) tungt med eller etter seg;
    Døme
    • hesten dreg vogna opp bakken;
    • dra på bagasje;
    • lære oksen å dra plogen;
    • ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
    • dra båten opp på land
  3. fare til ein annan stad;
    Døme
    • eg dreg bort i helga;
    • dra ut på landet;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dei drog heim tidleg;
    • båten dreg vidare nordover;
    • det gjer vondt å dra frå familien
  4. føre frå ein stad til ein annan
    Døme
    • dra frå gardinene;
    • han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
    • dra ut skuffa;
    • faren drog guten inn på badet;
    • ho dreg dyna over ungane;
    • dra fram ein stol
  5. gje drivkraft til;
    Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  6. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet;
    • ho drog handa gjennom håret;
    • gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
  7. ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet;
    • han dreg fram eit lite kamera;
    • kunden drog fram lommeboka for å betale
  8. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet;
    • munnen drog seg til eit smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Døme
    • kjenne seg dregen mot nokon;
    • konserten dreg fulle hus;
    • merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
    • diktaren dreg folk til festivalen
  10. kome fram til;
    Døme
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
    • begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
  11. gjere lenger;
  12. suge inn, trekkje inn;
    ta eit drag (4)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • dra inn lukta av noko
  13. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom av ulykka;
    • dra nytte av tidlegare erfaringar;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  14. ta klede av eller på
    Døme
    • dra på seg buksa;
    • dra av seg sokkane;
    • dra gensaren over hovudet
  15. kome inn på;
    trekkje fram, ta opp
    Døme
    • leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
    • det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
  16. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  17. i idrett: liggje fremst (og styre farten)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  18. Døme
    • dra 3 frå 5
  19. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  20. om vêr: bevege seg over eit område
    Døme
    • vinden drog gjennom gata
  21. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    føre (noko) med seg;
    ha som verknad
    • teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    semjast, samarbeide
    • dei dreg godt i hop
  • dra inn
    1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
      • her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
      • dra inn kommunane i prosjektet;
      • familien vart òg dregen inn i skandalen
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
      • dra inn legelisensen til nokon
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine;
    • alle må dra lasset saman
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    1. auke farten
      • det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
    2. smørje tjukt på;
      overdrive
      • eg liker å dra på litt for å få ei god historie
    3. ta hardt i;
      trykkje til
      • koret dreg på litt ekstra i refrenga
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
    • ho drog lenge på det før ho svarte
  • dra på seg
    skaffe seg (noko uynskt);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg stor gjeld;
    • dra på seg raudt kort;
    • dra på seg ein skade
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg på morgonen
    2. kare seg, kreke seg
      • han drog seg bort til glaset;
      • ho drog seg fram til døra;
      • dei drog seg opp av senga
    3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
      • troppane drog seg attende til trygg grunn;
      • fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
      • etter istida drog isen seg attende;
      • han merka at ho drog seg unna han;
      • kan du sjå å dra deg vekk?
    4. lide (1, 1), gå (1, 10)
      • klokka dreg seg mot midnatt;
      • det drog seg mot kveld
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor, spisse seg til
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
      • han drog seg til att etter feberen
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra til
    1. stramme
      • ho drog til tauet
    2. slå (nokon), gje eit slag
      • dra til nokon midt i ansiktet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
      • etteforskinga dreg ut
    2. hale ut;
      dryge
      • spelarane dreg ut tida
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
Artikkelside

gjenkjenneleg

adjektiv

Tyding og bruk

til å kjenne att;
Døme
  • språket hennar er lett gjenkjenneleg;
  • kunstnaren målar gjenkjennelege motiv
Artikkelside

attkjenneleg

adjektiv

Tyding og bruk

til å kjenne att;
Døme
  • bandet lagar særs attkjenneleg musikk;
  • du var nesten ikkje attkjenneleg med den nye sveisen
Artikkelside

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket
Artikkelside

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne inne med
    1. ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    2. ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne ned
    1. brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    2. bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    1. brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    2. om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut
Artikkelside

ulme

ulma

verb

Opphav

same opphav som norrønt ylr ‘varmedis’; samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne svakt (utan flamme);
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. i overført tyding: nage, gnage (3);
    Døme
    • det ulmar i folket;
    • misnøya ulmar under overflata
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne ei ulmande uro
  3. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar opp til regn
Artikkelside

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. det å tvinge (2, 2) nokon til å gjere noko;
    det å få nokon til å gjere noko dei ikkje vil (med makt, trusler eller liknande);
    Døme
    • bruke tvang mot nokon;
    • vald og tvang
  2. det å vere tvinga (2;
    Døme
    • kjenne arbeidet som ein tvang;
    • det er frivillig og ingen tvang
Artikkelside