Nynorskordboka
overgi, overgje, overgjeve
overgjeva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overgi | overgir | overgav | har overgitt | overgi! |
| å overgje | overgjev | har overgjeve | overgje! | |
| å overgjevaå overgjeve | overgjev! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| overgitt + substantiv | overgitt + substantiv | den/det overgitte + substantiv | overgitte + substantiv | overgivande |
| overgjeven + substantiv | overgjeve + substantiv | den/det overgjevne + substantiv | overgjevne + substantiv | overgjevande |
Opphav
norrønt yfirgefaTyding og bruk
- dei overgav festninga
- refleksivt: gje opp kampen, kapitulere
- dei overgav seg utan motstand