Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
572 treff

Bokmålsordboka 223 oppslagsord

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til
Artikkelside

kar 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ker, i betydningen ‘rør, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Betydning og bruk

  1. beholder, kjørel
    Eksempel
    • hun fylte karet med vann
  2. fundament til bru
    Eksempel
    • på karet var det lagt en gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. rør, åre i kroppen eller i planter
    Eksempel
    • han hadde sprengte kar i ansiktet;
    • plantene hadde sprukne kar i kornbladene sine

Faste uttrykk

  • brodne kar
    mennesker med moralske svakheter
    • det fins brodne kar i alle bransjer
Artikkelside

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler
Artikkelside

grepa

adjektiv

Opphav

norrønt gripr ‘verdifull ting’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en grepa kar;
  • et grepa kvinnfolk
  • brukt som adverb
    • det var grepa gjort
Artikkelside

gjord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt gjǫrð; beslektet med gard (1

Betydning og bruk

  1. belte, bånd eller bred reim til å spenne rundt livet eller buken
  2. bånd rundt kar, bøtte eller lignende
Artikkelside

sveisen

adjektiv

Opphav

av sveis (1

Betydning og bruk

flott av utseende;
Eksempel
  • sveisne damer;
  • en sveisen kar;
  • bilen har en sveisen utforming
Artikkelside

snerten

adjektiv

Betydning og bruk

  1. nett, kjekk, smart
    Eksempel
    • en ung og snerten kar;
    • jenta var fiks og snerten
  2. praktisk, hendig
    Eksempel
    • et snertent redskap
Artikkelside

ikke være skåren for tungebåndet

Betydning og bruk

være flink til å snakke og uttrykke seg;
Eksempel
  • en munter kar som ikke er skåren for tungebåndet
Artikkelside

skåren, skåret

adjektiv

Opphav

av skjære (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skåren trelast
  2. om ansikt: med rene, skarpe linjer
    Eksempel
    • ha fint skårne trekk

Faste uttrykk

  • ikke være skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • en munter kar som ikke er skåren for tungebåndet
  • være skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • hun var godt skåren for tungebåndet
Artikkelside

det koster å være kar

Betydning og bruk

det er dyrt å flotte seg;
Se: kar, koste
Artikkelside

Nynorskordboka 349 oppslagsord

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside

kar 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Tyding og bruk

  1. behaldar, kjerald
    Døme
    • karet fyltest langsamt med vatn
  2. fundament til bru
    Døme
    • på karet var det lagt ei gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. røyr, åre i kroppen eller i planter
    Døme
    • sprukne kar i kornblada

Faste uttrykk

  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper
Artikkelside

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar
Artikkelside

storvaksen

adjektiv

Tyding og bruk

stor, høg og kraftig av vekst
Døme
  • ein storvaksen kar;
  • storvaksen skog
Artikkelside

snedden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. nett, snerten
    Døme
    • ein snedden kjole
  2. snar, snøgg
    Døme
    • ein snedden kar
  3. lagleg, lett
    Døme
    • ein snedden veg
Artikkelside

kotkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kotkarl; av kott og kar (1

Tyding og bruk

i norrøn tid: småbonde, småkårsmann
Artikkelside

handy

adjektiv

Uttale

hæ´ndi

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

Døme
  • ein handy kar;
  • ho skulle gjerne vore meir handy
Artikkelside

umannsleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • umannsleg kar
Artikkelside

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside

tufs 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. liten klump av samanfiltra hår eller tekstil;
    tjafs, tust, dott
    Døme
    • ein tufs med hår
  2. tåpeleg person;
    Døme
    • din elendige tufs!
    • for ein tufs av ein sjef
  3. svak person;
    Døme
    • ein tufs til kar
Artikkelside