Avansert søk

576 treff

Bokmålsordboka 227 oppslagsord

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til

kar 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ker, i betydningen ‘rør, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Betydning og bruk

  1. beholder, kjørel
    Eksempel
    • hun fylte karet med vann
  2. fundament til bru
    Eksempel
    • på karet var det lagt en gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. rør, åre i kroppen eller i planter
    Eksempel
    • han hadde sprengte kar i ansiktet;
    • plantene hadde sprukne kar i kornbladene sine

Faste uttrykk

  • brodne kar
    mennesker med moralske svakheter
    • det fins brodne kar i alle bransjer

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler

vase 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin vas ‘kar’

Betydning og bruk

beholder som blir brukt til pynt eller til å ha blomster i, ofte høy og avlang i glass eller porselen
Eksempel
  • sette blomster i vasen

tuslete, tuslet

adjektiv

Betydning og bruk

som beveger seg, arbeider eller snakker langsomt og kraftløst;
Eksempel
  • en tuslete og tafatt kar;
  • partiet var svakt og tuslete gjennom hele valgkampen

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (2

Betydning og bruk

  1. som knapt beveger seg;
    Eksempel
    • sjøen var rolig;
    • det blir roligere vær i morgen
    • brukt som adverb:
      • sitte rolig
  2. uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
    Eksempel
    • en rolig bydel;
    • rolige omgivelser;
    • ha en rolig natt;
    • albumets roligste låter er også de beste
  3. uten bekymring;
    Eksempel
    • du kan være helt rolig
  4. Eksempel
    • en rolig og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale rolig og høflig;
      • ta meldingen helt rolig
  5. uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
    Eksempel
    • leve et rolig og stille liv;
    • landskapets rolige linjer;
    • rolige farger;
    • det var noen rolige år
    • brukt som adverb:
      • elva rant rolig forbi

kraftig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. full av kraft;
    Eksempel
    • en kraftig kar;
    • to kraftige armer;
    • en kraftig motor;
    • vi trenger en kraftigere kjetting
  2. med stor styrke;
    Eksempel
    • et kraftig jordskjelv;
    • en kraftig forkjølelse;
    • få et kraftig slag i hodet;
    • den kraftigste vinden treffer kysten rundt midnatt
  3. Eksempel
    • det bør settes en kraftig stopper for ulovlig omsetning av rusdrikk
  4. Eksempel
    • god og kraftig kost
  5. brukt som adverb: svært, mye
    Eksempel
    • protestere kraftig;
    • prisene gikk kraftig i været

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett

stødig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler eller velter;
    Eksempel
    • gjerdet var stødig og godt;
    • en bred og mye stødigere kajakk
  2. forutsigbar i væremåte og handlemåte;
    Eksempel
    • en stødig kar;
    • en stødig og trygg sjåfør
    • brukt som adverb:
      • kjøre stødig og sikkert
  3. som har jevn kurs eller retning;
    bent fram, stø (3, 4)
    Eksempel
    • en stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen går stødig mot nord
  4. uten påfallende avbrudd eller skift;
    rolig, jevn (4)
    Eksempel
    • vinden var frisk og stødig

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
    • jeg har ikke noen planer for helgen;
    • han tok ikke noe ansvar for saken
  • noe av en …
    en nokså stor;
    langt på vei en
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til …
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    1. en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    2. brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene

Nynorskordboka 349 oppslagsord

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot

kar 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Tyding og bruk

  1. behaldar, kjerald
    Døme
    • karet fyltest langsamt med vatn
  2. fundament til bru
    Døme
    • på karet var det lagt ei gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. røyr, åre i kroppen eller i planter
    Døme
    • sprukne kar i kornblada

Faste uttrykk

  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: kara

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar

spissbub, spissbur

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk av spitz ‘skarp, sløg’ og Bube ‘fyr, knekt’

Tyding og bruk

artig, spøkefull kar;
Døme
  • den gamle spissbuben flirte godt

vase 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin vas ‘kar’

Tyding og bruk

behaldar av som blir brukt til å pynt eller til å ha blomstrar i, ofte høg og avlang i glas eller porselen
Døme
  • setje blomstrar i ein vase

vaksenkar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kar (1

Tyding og bruk

vaksen mannleg person
Døme
  • vaksenkarane var på arbeid

flåte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt floti; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

  1. enkel farkost, til dømes laga av samanbundne stokkar
  2. samling av fartøy (av same typen);
    alle fartøy med same oppdrag (i eit land)
    Døme
    • flåten av krigsfartøy
  3. svær kar

fljot, fløt

adjektiv

Opphav

norrønt fljótr; av flyte (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein fljot kar;
    • vere fljot til å arbeide
  2. rask og fyrig;
    Døme
    • ein fljot hest
  3. tidleg (ute)
    Døme
    • du er fljot;
    • fljote potetslag
  4. med god glid;
    Døme
    • fljote ski;
    • fljott føre

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • du må bruke grovare sandpapir;
    • kjøpe det grøvste brødet;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer

hyggjeleg, hyggeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. fylt av hyggje (1;
    triveleg
    Døme
    • ein hyggjeleg bustad;
    • ein hyggjeleg kveld;
    • ei hyggjeleg overrasking;
    • sentrum ville vore hyggjelegare med ei gågate
  2. blid, venleg, omgjengeleg, koseleg
    Døme
    • ein hyggjeleg kar;
    • dei hyggjelegaste folka eg har møtt