Avansert søk

532 treff

Bokmålsordboka 231 oppslagsord

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Betydning og bruk

Eksempel
  • oksen kom imot oss;
  • gå rett imot vinden;
  • ta imot gjestene;
  • hun var snill imot alle;
  • kjempe imot spredning av atomvåpen
  • brukt som adverb
    • fjellet lå rett imot;
    • vinden stod rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    mene at noe er negativt;
    ikke like, anse som dårlig
    • jeg har ikke noe imot å hjelpe til;
    • hva har du imot ham?
  • si imot
    uttrykke uenighet;
    innvende, protestere
    • ikke tore å si imot;
    • de sa ikke noe imot det jeg foreslo
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale Roma midt imot
    åpent og uredd tale mot autoritetene
  • tvert imot
    helt motsatt
    • forholdene ble ikke bedre, snarere tvert imot

prøveboring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å bore etter råolje, naturgass, mineraler eller lignende for å finne ut om det fins drivverdige forekomster
Eksempel
  • de var imot prøveboringen i Barentshavet

prygelknabe

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘gutt som skulle ta imot pryl som fyrstesønnen hadde fortjent’

Betydning og bruk

revisjonisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. form for sosialisme eller kommunisme som går inn for endring gjennom reformer, og som dermed avviker fra det marxistisk-leninistiske målet om væpnet revolusjon
  2. (historisk eller politisk) retning som går imot allment godtatte oppfatninger om og holdninger til nazismen og andre verdenskrig

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

i forhold til;
imot
Eksempel
  • vurdere fly kontra andre transportmidler;
  • individ kontra fellesskap

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjøre motstand;
      slå tilbake
      • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
    • mene det motsatte;
      ombestemme seg
      • han slo kontra og sa at han likevel ville være med

opprørsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som egger til opprør
    Eksempel
    • holde en opprørsk tale
  2. som setter seg opp imot noen;
    Eksempel
    • opprørske tanker og meninger

oppstuss

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk upstutzig ‘som støter imot’; jamfør stuss (1

Betydning og bruk

stor oppmerksomhet;
bråk, oppstyr, uro
Eksempel
  • det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med;
  • de laget ikke noe oppstuss om det;
  • jeg ville ikke ha alt det oppstusset

opponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette opp imot’

Betydning og bruk

  1. si imot, komme med innvendinger
    Eksempel
    • opponere mot et synspunkt;
    • hun opponerer alltid
  2. opptre som opponent ved doktordisputas
    Eksempel
    • de som ønsker å opponere fra auditoriet, må gi melding om dette til disputasens leder

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent

oppkjeftig

adjektiv

Opphav

av svensk uppkäftig

Betydning og bruk

som sier imot;
småfrekk, bråkjekk, nesevis
Eksempel
  • oppkjeftige små unger

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støre på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen

Nynorskordboka 301 oppslagsord

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Tyding og bruk

Døme
  • han kom gåande imot meg;
  • båten har kurs rett imot land;
  • imot kvelden stilna det;
  • han er god imot barna;
  • kjempe imot kriminalitet
  • brukt som adverb
    • gå med vinden rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    meine at noko er negativt;
    ikkje like, rekne som dårleg
    • eg har ikkje noko imot å hjelpe til;
    • kva har du imot ho?
  • seie imot
    uttrykkje usemje;
    innvende, protestere
    • vere modig nok til å seie imot;
    • ungdomar som seier læraren imot
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale Roma midt imot
    ope og uredd tale mot autoritetane
  • tvert imot
    heilt motsett
    • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot

prøveboring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å bore etter råolje, naturgass, mineral eller liknande for å finne ut om det finst drivverdige mengder
Døme
  • dei var imot prøveboringa i Barentshavet

purke 3

purka

verb

Opphav

truleg samanheng med purre (2

Tyding og bruk

vere motvillig, furte

Faste uttrykk

  • purke imot
    gjere motstand

revisjonisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. form for sosialisme eller kommunisme som går inn for endring gjennom reformer, og som derved vik av frå det marxistisk-leninistiske målet om væpna revolusjon
  2. (historisk eller politisk) retning som går imot allment godtekne oppfatningar om og haldningar til nazismen og den andre verdskrigen

vise til rette/rettes

Tyding og bruk

Sjå: rett
  1. Døme
    • læraren viste eleven til rette
  2. hjelpe, rettleie
    Døme
    • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

resistere

resistera

verb

Opphav

frå latin ‘bli ståande, setje seg imot’

Tyding og bruk

gjere motstand

resipere

resipera

verb

Opphav

frå latin ‘ta imot’

Tyding og bruk

  1. innføre, ta opp i eit selskap eller ein orden
  2. tileigne seg;
    sanse

resept

substantiv hankjønn

Opphav

av latin receptum ‘noko ein har teke på seg’, av recipere ‘ta imot’

Tyding og bruk

  1. skriftleg pålegg frå ein lege om å levere ut medisin til ein person;
    oppskrift for tillaging og bruk av medisin
    Døme
    • skrive ut resept på penicillin
  2. i overført tyding: rettleiing for korleis ein kan oppnå noko bestemt
    Døme
    • dei følgjer resepten til trenaren

resepsjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av recipere ‘ta imot’

Tyding og bruk

mottakingsrom i hotell, større bedrift eller liknande
Døme
  • sitje i resepsjonen

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette