Bokmålsordboka
godkjenning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
godkjennelse
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en godkjennelse | godkjennelsen | godkjennelser | godkjennelsene |
| en godkjenning | godkjenningen | godkjenninger | godkjenningene | |
| hunkjønn | ei/en godkjenning | godkjenninga | ||
Betydning og bruk
det å godkjenne eller bli godkjent;
Eksempel
- vente på godkjenning fra departementet;
- få styrets godkjenning