Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

gruppering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gruppere
    Eksempel
    • gruppering av varer etter produkttype
  2. Eksempel
    • nye politiske grupperinger;
    • uventede grupperinger;
    • politiet etterforsker en større kriminell gruppering

grunnplan 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør plan (2

Betydning og bruk

  1. vannrett snitt av bygning eller lignende
  2. etasje som ligger på bakkenivå
  3. lavt nivå
    Eksempel
    • undervise på grunnplanet
  4. laveste gruppering i en organisasjon eller bedrift;
    i bestemt form entall: mengden av arbeidstakere i en bedrift;
    Eksempel
    • avgjøre noe på grunnplanet;
    • partiledelsen er i utakt med grunnplanet

opposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

  1. det å opponere;
    Eksempel
    • medlemmene var i opposisjon til styret
  2. politisk gruppering, særlig i en nasjonalforsamling, som står i motsetning til regjeringen
    Eksempel
    • NN er leder for opposisjonen
  3. i astronomi: det forhold at to himmellegemer står på nøyaktig motsatt side av jorden

oppmarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i militæret: overgang fra marsjformasjon til bredere front;
    militær samling og gruppering av stridskrefter før et slag
    Eksempel
    • oppmarsj langs grensen
  2. det å marsjere opp eller fram til en demonstrasjon eller lignende
    Eksempel
    • en enhetlig oppmarsj 1. mai

operasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør operere

Betydning og bruk

  1. kirurgisk inngrep
    Eksempel
    • operasjonen var vellykket
  2. militær virksomhet;
    flytting og gruppering av større troppestyrker
    Eksempel
    • en militær operasjon;
    • foreta en operasjon for å avskjære fienden
  3. godt planlagt handling eller tiltak med et bestemt formål
    Eksempel
    • dristige operasjoner på pengemarkedet;
    • monteringen av maskinen var en vanskelig operasjon
  4. det å utføre en matematisk beregning;
    utregning

kombinatorikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i matematikk: lære om ordning og gruppering av elementene i en mengde

konstellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nye konstellasjoner i norsk politikk

falangist

substantiv hankjønn

Opphav

fra spansk; av falanks

Betydning og bruk

  1. person som kjemper i en falanks (1)
  2. medlem av Falangen, spansk fascistparti og kamporganisasjon
  3. medlem av høyreorientert militaristisk gruppering

junta

substantiv hankjønn

Opphav

fra spansk; av latin jungere ‘forene’

Betydning og bruk

  1. gruppering (av offiserer) som har tatt makten ved et statskupp
    Eksempel
    • en junta av offiserer og fascister har gjort statskupp
  2. gruppe eller klikk (av mektige personer)
    Eksempel
    • en junta av mennesker fra olje- og gasselskapene

duks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dux ‘fører’

Betydning og bruk

  1. foreldet: flinkeste elev;
    motsatt fuks (3)
    Eksempel
    • like skoleflink som skolens duks;
    • holde på sin posisjon som duksen
  2. i overført betydning: flinkest i sin klasse eller gruppering
    Eksempel
    • Kroatia har lenge vært duksen;
    • norsk idrett er duksen i den globale kampen mot doping

Nynorskordboka 23 oppslagsord

gruppering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gruppere
    Døme
    • gruppering av materialet
  2. Døme
    • høgreekstreme grupperingar;
    • begge grupperingane driv intens valkamp;
    • norske grupperingar i utlandet

grunnplan 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør plan (2

Tyding og bruk

  1. vassrett snitt av bygning eller liknande
  2. etasje som ligg på bakkenivå
    Døme
    • kjøkenet og stova ligg på grunnplanet
  3. lågt nivå
    Døme
    • undervise på grunnplanet
  4. lågaste gruppering i ein organisasjon eller ei verksemd;
    i bunden form eintal: mengda av tilsette i ei verksemd som ikkje er del av leiinga;
    Døme
    • leiinga er i utakt med grunnplanet;
    • kravet har brei støtte på grunnplanet

opposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. det å opponere;
    Døme
    • bli møtt med opposisjon frå dei tilsette;
    • vere i opposisjon til leiinga;
    • doktoranden greidde seg bra mot opposisjonen han fekk;
    • regjeringskoalisjonen sprakk og måtte gå i opposisjon
  2. politisk gruppering, særleg i ei nasjonalforsamling, som står i motsetnad til regjeringa
    Døme
    • ho er leiar for opposisjonen
  3. i astronomi: stode der to himmellekamar står beint motsett kvarandre på himmelen

oppmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i militæret: overgang frå marsjformasjon til breiare front;
    samandraging og gruppering av stridskrefter før eit slag
    Døme
    • oppmarsj langs grensa
  2. det å marsjere opp eller fram til ein demonstrasjon eller liknande
    Døme
    • oppmarsj på 1. mai

operasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør operere

Tyding og bruk

  1. kirurgisk inngrep
    Døme
    • ta ein operasjon
  2. militær verksemd;
    flytting og gruppering av større troppestyrkar
    Døme
    • ein militær operasjon;
    • han miste livet under krigen i ein operasjon på norskekysten
  3. godt førebudd handling eller tiltak med eit visst føremål
    Døme
    • dristige operasjonar i Arktis
  4. det å utføre ei matamatisk utrekning

kombinatorikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i matematikk: lære om ordning og gruppering av elementa i ei mengd

konstellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein ny politisk konstellasjon

falangist

substantiv hankjønn

Opphav

frå spansk; av falanks

Tyding og bruk

  1. person som kjempar i ein falanks (1)
  2. medlem av den spanske fascistorganisasjonen Falangen
  3. medlem av høgreorientert militaristisk gruppering

junta

substantiv hankjønn

Opphav

frå spansk; av latin jungere ‘sameine’

Tyding og bruk

  1. gruppering (av offiserar) som har teke makta ved eit statskupp
    Døme
    • ein junta av offiserar og reaksjonære har gjort statskupp
  2. gruppe eller klikk (av mektige personar)
    Døme
    • ein junta av samfunnstoppar

sitje på vippen

Tyding og bruk

særl i Stortinget: kunne avgjere med røystgjevinga si kva for gruppering som får fleirtal;
Sjå: vipp