Bokmålsordboka
fange 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fange | fangen | fanger | fangene |
Opphav
sent norrønt fangi, fra lavtysk; beslektet med fange (3Betydning og bruk
- soldat som er tatt av fienden
Eksempel
- bli tatt til fange
- fengslet person;
- i overført betydning: person, gruppering eller lignende som ikke kan frigjøre seg fra visse ideer eller meninger
Eksempel
- være en fange av sine fordommer