Bokmålsordboka
kombinatorikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kombinatorikk | kombinatorikken | kombinatorikker | kombinatorikkene |
Betydning og bruk
i matematikk: lære om ordning og gruppering av elementene i en mengde