Artikkelside

Nynorskordboka

utbrot, utbrott

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit utbrotutbrotetutbrotutbrota
eit utbrottutbrottetutbrottutbrotta

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. plutseleg og brå start, framvekst og liknande av noko
    Døme
    • vulkanen hadde utbrot for to år sidan;
    • utbrotet av epidemien
  2. det at ein kvilande sjukdom som herpes, eksem eller liknande gjev symptom i form av sår, utslett og liknande
  3. i sykkelritt eller løp: det å (prøve å) bryte ut frå ei gruppe;
    Døme
    • tre syklistar prøvde med eit utbrot
  4. brått kjensleuttrykk;
    brå ytring;
    Døme
    • kome med eit rasande utbrot