Bokmålsordboka
utbryter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utbryter | utbryteren | utbrytere | utbryterne |
Betydning og bruk
- person som bryter ut av parti, forening eller lignende
- syklist som gjør utbrudd
- bilist som ikke holder seg i køen, men kjører forbi