Artikkelside

Bokmålsordboka

utbryter

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en utbryterutbryterenutbrytereutbryterne

Betydning og bruk

  1. person som bryter ut av parti, forening eller lignende
  2. syklist som gjør utbrudd
    • bilist som ikke holder seg i køen, men kjører forbi