Bokmålsordboka
brudd, brott 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et brott | brottet | brott | brottabrottene |
| et brudd | bruddet | brudd | bruddabruddene |
Opphav
av dansk brudd, norrønt brot; beslektet med bryteBetydning og bruk
- det å bryte eller bli brutt;det å være brutt
Eksempel
- få et stygt brudd i foten;
- bruddet er leget;
- reparere flere brudd på kabelen
- som etterledd i ord som
- beinbrudd
- i overført betydning: det at et forhold eller vilkår er eller blir brutt
Eksempel
- brudd i forhandlingene;
- det kom til et brudd mellom dem;
- grove brudd på menneskerettighetene
- som etterledd i ord som
- lovbrudd
- sted der noe blir laget ved bryting (1)
- som etterledd i ord som
- skiferbrudd
- steinbrudd