Bokmålsordboka
steinbrudd, steinbrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et steinbrott | steinbrottet | steinbrott | steinbrottasteinbrottene |
| et steinbrudd | steinbruddet | steinbrudd | steinbruddasteinbruddene |
Betydning og bruk
sted der en bryter stein;
jamfør brudd (3)