Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
76 treff
Bokmålsordboka
35
oppslagsord
grade
verb
Vis bøyning
Opphav
av
grad
(
2
II)
Betydning og bruk
ta bort
grad
(
2
II
, 1)
på arbeidsstykke
felle inn med
grad
(
2
II
, 2)
Artikkelside
gradere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
middelalderlatin
;
av
grad
(
1
I)
Betydning og bruk
dele inn i
grader
(
1
I)
, nivå
eller
steg
;
rangere
(1)
avpasse
Eksempel
gradere
stønaden etter behovet
stemple hemmelig
Eksempel
gradere dokumenter og opplysninger
stige i grad i kampsport gjennom en test av ferdigheter
Eksempel
min datter skal prøve å gradere seg til svart belte i karate neste helg
Faste uttrykk
gradert lønnstillegg
lønnstillegg som øker i takt med lønnen
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
gradus
‘skritt, trinn’
Betydning og bruk
steg
(1)
på en konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
(2)
,
monn
(2)
;
intensitet, styrke
Eksempel
i den
grad
en kan snakke om ytringsfrihet
;
landet har høy
grad
av selvforsyning
;
i hvilken
grad
er det tilrådelig?
saken var i høyeste grad alvorlig
som etterledd i ord som
vanskegrad
utviklingstrinn
,
rang
(
1
I)
,
nivå
Eksempel
embetseksamen av høyere
grad
;
en akademisk
grad
;
majors
grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitenskap
: betegnelse for formene positiv, komparativ
eller
superlativ av et adjektiv (
eller
adverb)
Eksempel
norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
i matematikk
:
potens
(2)
Eksempel
en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
enhet for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av en rett vinkel eller
¹⁄₃₆₀
av en sirkel
;
jamfør
gon
Eksempel
en vinkel på 60 grader
;
et vinkelmål på 60°
enhet som en meridian
eller
en parallellsirkel inndeles i
Eksempel
71 grader nord
;
Tromsø by ligger på 67° nord
som etterledd i ord som
breddegrad
lengdegrad
enhet for temperatur
Eksempel
vann koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er nesten 30 grader ute nå
Faste uttrykk
forhør av tredje grad
forhør under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i yrke
eller lignende
)
i/til en viss grad
delvis
jeg vil til en viss grad gi dem rett
stige i gradene
rykke opp
;
avansere
så til de grader
brukt forsterkende
;
veldig, innmari
han overdriver så til de grader
Artikkelside
grad
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Grat
‘bergrygg, ryggrad’
Betydning og bruk
skarp kant på et arbeidsstykke (etter sliping
eller lignende
)
skrått innskåret kant på trestykke til innfelling
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘mer’
Betydning og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i matematikk skrevet +)
;
motsatt
minus
(
2
II
, 1)
Eksempel
to
pluss
to er fire (2 + 2 = 4)
;
varen koster 15 kr per kilo
pluss
24 % mva.
brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
Eksempel
pluss fire grader celsius (+4 °C)
brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
Eksempel
få 4+ på prøven
Faste uttrykk
i pluss
med
overskudd
(1)
arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi
;
cirka
de vil bruke pluss minus fem timer på jobben
;
sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside
deklinasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
deklinere
Betydning og bruk
bøying
eller
bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen
;
jamfør
konjugasjon
og
komparasjon
Eksempel
deklinasjon av substantiv i ulike kasus
;
et hunkjønnsord av første deklinasjon
i astronomi
: vinkelavstand et himmellegeme har til himmelekvator, målt i grader
Eksempel
sommersolverv er tidspunktet der sola når sin største nordlige deklinasjon
vinkel mellom den sanne nordretningen og den retningen magnetnålen til et
kompass
peker
;
misvising
Eksempel
vestlig deklinasjon er når kompassnålen peker vest for den geografiske polen
Artikkelside
kompasstrek
,
kompass-strek
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
strek i
kompassrose
som viser inndeling i grader
Eksempel
det er vanlig med 32 kompasstreker
Artikkelside
null
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
eller
italiensk
;
av
latin
nullus
‘ingen’
Betydning og bruk
grunntallet 0
Eksempel
barn i alderen fra
null
til to år
;
vann fryser ved
null
grader
;
formuen hans er lik
null
;
være
null
verdt
brukt
som adjektiv
: ingen, ikke noe
Eksempel
ha
null
penger
;
boka har
null
interesse
Faste uttrykk
null og niks
ingen ting
på null komma niks
på et øyeblikk
Artikkelside
nullføre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skiføre når temperaturen er omkring null grader
kjøreforhold ved rundt null grader
Artikkelside
middel
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
middel-
Betydning og bruk
middeltall
;
gjennomsnitt
(1)
;
middelverdi
Eksempel
produksjonen varierer med en middel på 2000 tonn i uka
Faste uttrykk
i middel
i gjennomsnitt
temperaturen har økt med en til to grader i middel over hele landet
Artikkelside
Nynorskordboka
41
oppslagsord
gradere
gradera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
av
grad
(
1
I)
Tyding og bruk
dele inn i
grader
(
1
I)
, nivå
eller
steg
;
rangere
(1)
Døme
gradere prestasjonane
tillempe (i storleik)
Døme
gradere stønaden etter behovet
stemple hemmeleg
Døme
dei graderte alle opplysningar og dokument
stige i grad i kampsport gjennom ein test av kva ein kan
Døme
alle i karateklubben skal prøve å gradere seg før jul
Faste uttrykk
gradert lønstillegg
tillegg i løn som aukar i takt med løna
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘meir’
Tyding og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i
matematikk
skrive +)
;
motsett
minus
(
2
II
, 1)
Døme
to pluss to er fire (2 + 2 = 4)
;
90 kroner pluss moms
brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
Døme
pluss fire grader celsius
(
+4 °C
)
;
+15 er eit positivt tal
brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
Døme
få 4+ på prøva
Faste uttrykk
i pluss
med
overskot
(1)
rekneskapen gjekk i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi
;
cirka
turen tek pluss minus sju timar
;
det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside
pluss minus
Tyding og bruk
brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi
;
cirka
;
Sjå:
pluss
Døme
turen tek pluss minus sju timar
;
det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside
oktant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
okt-
Tyding og bruk
apparat til vinkelmåling der skalaen er inndelt i 45 grader (
⅛
av sirkelbogen)
Døme
måle høgda til ei stjerne med oktant
Artikkelside
kurs
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
cursus
‘løp’
Tyding og bruk
retning for rørsle
;
stemnelei
Døme
stikke ut kursen
;
halde kursen
;
skiløparane kom ut av kurs i uvêret
;
setje kursen heim
retning for utvikling
;
måte å forhalde seg til noko eller noko på
Døme
landet måtte endre kurs
;
dette endra kursen på historia
gjeldande verdi på pengar, verdipapir
og liknande
Døme
kursen på pundet har stige
;
aksjane fall i kurs
einskild leidning i eit elektrisk system
;
straumkrins
Faste uttrykk
leggje om kursen
forandre retning
flyet la om kursen nokre grader
forandre plan eller haldning
regjeringa må leggje om kursen
stø kurs
fast eller sikker retning
;
fast haldning eller plan
flyet hadde stø kurs
;
laget held stø kurs mot elitedivisjonen
stå høgt i kurs
vere høgt verdsett
;
vere godt likt
den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside
kald
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kaldr
Tyding og bruk
med låg temperatur
;
kjølig
(1)
,
sval
(
2
II)
;
avkjølt
Døme
friskt og kaldt vatn
;
kjøle seg ned med kald drikke
;
eg er kald på føtene
;
maten blir kald
;
i dag er det tre grader kaldt ute
;
det var kaldare i går enn det er i dag
;
det var den kaldaste sommaren på 50 år
brukt som
adverb
:
blåse kaldt
uhyggjeleg
(2)
;
hard
(4)
,
kjenslelaus
(2)
Døme
eit kaldt smil
;
kalde auge
brukt som adverb:
han lo kaldt
;
ho såg kaldt på meg
roleg
(4)
,
uredd
(2)
Døme
spelaren er kald framfor mål
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
gå kaldt nedetter ryggen på
kulse, grøsse
filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
kald fisk
hard og omsynslaus person
kald krig
spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
kalde fargar
fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
med kaldt blod
utan skruplar
;
roleg og med overlegg
slå kaldt vatn i blodet på nokon
dempe sterke kjensler hos nokon
Artikkelside
kompasstrek
,
kompass-strek
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strek i
kompassrose
som syner inndeling i grader
Døme
det er vanleg med 32
kompasstrekar
Artikkelside
nullføre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skiføre når temperaturen er kring null grader
køyreforhold ved kring null grader
Artikkelside
null
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
eller
italiensk
;
av
latin
nullus
‘ingen’
Tyding og bruk
grunntalet 0
Døme
vatn frys ved null grader
;
formuen min er lik null
;
barn i alderen null til to år
;
vere null verd
brukt som
adjektiv
: ingen, ikkje nokon
Døme
ha null pengar
;
boka har null interesse
Faste uttrykk
null og niks
ingen ting
på null komma niks
på ein augeblink
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100