Nynorskordboka
avkjøle
avkjøla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avkjølaå avkjøle | avkjøler | avkjølte | har avkjølt | avkjøl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avkjølt + substantiv | avkjølt + substantiv | den/det avkjølte + substantiv | avkjølte + substantiv | avkjølande |
Tyding og bruk
- kjøle (2, 1) av, gjere kaldare;
Døme
- avkjøle suppa litt før ein tek til å ete;
- vatnet frå breelvane avkjøler fjordane
- i overført tyding: døyve, til dømes lyst eller sinne
Døme
- få avkjølt lystene sine