Bokmålsordboka
blå
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| blå | blått | blå | blå |
| blåe | blåe | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| blåere | blåest | blåeste |
Opphav
norrønt blár ‘blå, mørk, svart’Betydning og bruk
- som har en farge som skyfri himmel (og som ligger mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
Eksempel
- blå jakke;
- blå bil;
- blå øyne;
- blå himmel og blått hav;
- slå seg gul og blå
Eksempel
- en blå regjering;
- være politisk blå
Faste uttrykk
- bli blå forvære sikker på ikke vil skje;
ikke lykkes i - blå reseptresept for visse legemidler og medisinsk utstyr som folketrygden dekker
- blå tone
- blått blodbrukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
- ha blått blod i årene;
- være av blått blod
- brenne et blått lys for nærme seg slutten for
- det brenner et blått lys for de storstilte planene
- i det blåi det uvisse
- en fredsavtale synes å være helt i det blå;
- prosjektet ble skjøvet ut i det blå