Nynorskordboka
rangere
rangera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rangeraå rangere | rangerer | rangerte | har rangert | ranger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rangert + substantiv | rangert + substantiv | den/det rangerte + substantiv | rangerte + substantiv | rangerande |
Uttale
rangsjeˊreOpphav
frå fransk; jamfør rang (1Tyding og bruk
- ha ein viss plass eller rang på ein verdiskala
Døme
- rangere høgt som musikar;
- rangere over nokon
- ordne i ei viss rekkjefølgje
Døme
- rangere etter alder;
- laget er rangert på tredje plass