Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 966 oppslagsord

godt 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: skolekarakter som viser en middels god prestasjon;

forkortet G

Eksempel

få godt i norsk

Artikkelside

godt 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

godteri, slikkeri

Eksempel

stappe i seg godtet

Artikkelside

godte

verb

Faste uttrykk

godte seg
glede seg (av skadefryd)
godte seg over andres uhell og tabber

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
- være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
- brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
- brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

gjøre/ta storeslem

Betydning og bruk

Se: storeslem

ta alle stikkene (1
oppnå et svært godt resulatat
Eksempel
- han gjorde storeslem under NM med tre gull;
- filmen tok storeslem på Amanda-utdelingen

Artikkelside

stue 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stofa

Betydning og bruk

lite, enkelt hus;
stove
Eksempel
- de bodde i en liten stue
- - husmannsstue
  - årestue
hytte brukt til overnatting eller servering
Eksempel
- skiforeningens stuer melder om godt besøk
- - fjellstue
  - vaktstue
oppholdsrom i bolighus
- - bestestue
  - dagligstue
  - forstue
  - peisestue
  - spisestue
(større) rom eller lokale
- - rådstue
  - sykestue
  - skolestue
  - systue
  - tingstue

Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som er tøyd eller strammet ut;
fast, strak, utspent
Eksempel
- stram line
som slutter fast til
Eksempel
- beltet var for stramt;
- kjolen satt stramt over hoftene
rank, spenstig
Eksempel
- en stram fyr;
- gjøre stram honnør
som tar seg godt ut;
elegant, fjong
Eksempel
- han var virkelig stram i den nye dressen
spent, stiv
Eksempel
- et stramt drag om munnen;
- bli stram i maska
om mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt;
sterk
Eksempel
- en stram lukt
som det finnes lite av eller er sterkt begrenset;
streng, hard, knapp
Eksempel
- et stramt budsjett;
- stramt arbeidsmarked;
- stramme tidsrammer

Faste uttrykk

på stram line
med begrenset spillerom;
situasjon der en må ta ulike hensyn
balansere på stram line;
han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger

Artikkelside

storeslem

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk grand slam; jamfør slem (

Betydning og bruk

spill i whist eller bridge der en av partene tar alle stikkene (1
Eksempel
- vinne storeslem
overlegen seier eller svært godt resultat
Eksempel
- norsk storeslem i langrennsporet

Faste uttrykk

gjøre/ta storeslem
- ta alle stikkene (1
- oppnå et svært godt resulatat
  han gjorde storeslem under NM med tre gull;
  filmen tok storeslem på Amanda-utdelingen

Artikkelside

oppslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kunngjøring som er slått opp på en vegg eller lignende;
plakat
Eksempel
- bekjentgjøre noe ved oppslag
bred eller godt synlig omtale i media
Eksempel
- saken fikk store oppslag i avisene;
- få stort oppslag i pressen
idé, begynnelse, utkast (1)
Eksempel
- oppslag til en interessant roman
det å slå opp;
det å avslutte en avtale;
opphevelse
Eksempel
- oppslag av forlovelsen
på klær: legg (3, 1), krage (1, 1)
Eksempel
- en jakke med store oppslag
oppslagsord

Artikkelside

sitte ... i det

Betydning og bruk

være i en viss økonomisk situasjon;

Se: sitte

Eksempel

hun sitter godt i det;
familen satt dårlig i det

Artikkelside

Nynorskordboka 1067 oppslagsord

godt 1

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

om eldre forhold: skulekarakter som viser ein middels god prestasjon;

forkorta G

Døme

få godt i norsk

Artikkelside

godt 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

godter, godteri

Døme

knaske på godt;
få smake godtet ditt!

Artikkelside

godte

godta

verb

Faste uttrykk

godte seg
gle seg (med skadefryd)
han godta seg over uhellet til naboen

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
- vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
- brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
- brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

gjere/ta storeslem

Tyding og bruk

Sjå: storeslem

ta alle stikka (1
oppnå eit svært godt resultat
Døme
- partiet gjorde storeslem i valet;
- utøvaren tok storeslem i EM

Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som er tøygd eller stramma ut;
fast, strak, utspend
Døme
- stram line
som sit tett og fast kring noko
Døme
- beltet var for stramt;
- buksa sat stramt kring hoftene og låra
rak, spenstig;
fast, korrekt, skikkeleg
Døme
- ein stram fyr;
- gjere stram honnør
som tar seg godt ut;
flott, elegant
Døme
- han er verkeleg stram i den nye dressen
spent, stiv;
streng
Døme
- eit stramt drag om munnen;
- bli stram i maska
om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt;
sterk
Døme
- ei stram lukt
som det finst lite av eller er sterkt avgrensa;
hard, knapp, streng
Døme
- eit stramt budsjett;
- det er ein stram arbeidsmarknad;
- stramme tidsrammer

Faste uttrykk

på stram line
med avgrensa spelerom;
situasjon der ein må ta ulike omsyn
den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest

Artikkelside

stortrivast

verb

Tyding og bruk

trivast verkeleg godt

Døme

ho stortrivst i den nye jobben

Artikkelside

storeslem

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk grand slam; jamfør slem (

Tyding og bruk

spel i whist eller bridge der ein av partane tek alle stikka (1
overlegen siger eller svært godt resultat
Døme
- norsk storeslem i langrennsporet

Faste uttrykk

gjere/ta storeslem
- ta alle stikka (1
- oppnå eit svært godt resultat
  partiet gjorde storeslem i valet;
  utøvaren tok storeslem i EM

Artikkelside

sitje ... i det

Tyding og bruk

vere i ei viss økonomisk stode;

Sjå: sitje

Døme

han sit godt i det;
familien sat svært dårleg i det

Artikkelside

sitjefot, sittefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fuglefot som har baktåa i høgd med dei tre framtærne og som er godt tilpassa til å gripe om greiner og liknande

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 966 oppslagsord

godt 1I

Betydning og bruk

Eksempel

godt 2II

Betydning og bruk

Eksempel

godte

Faste uttrykk

god

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gjøre/ta storeslem

Betydning og bruk

Eksempel

stue 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stram

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

storeslem

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

oppslag

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

sitte ... i det

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 1067 oppslagsord

godt 1I

Tyding og bruk

Døme

godt 2II

Tyding og bruk

Døme

godte

godta

Faste uttrykk

god

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

godt 1

godt 2

stue 1

godt 1

godt 2