Nynorskordboka
segne 2
segna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å segnaå segne | segnar | segna | har segna | segn!segna!segne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| segna + substantiv | segna + substantiv | den/det segna + substantiv | segna + substantiv | segnande |
Opphav
norrønt signa, av siga ‘sige’Tyding og bruk
sige saman;
falle
Døme
- segne om av heteslag;
- golvet segna under vekta av bøkene