brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
Eksempel
et ord er et ord;
krig er krig;
fjelluft er nå fjelluft, da
brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
Eksempel
være lærer;
hun var flyger;
alle har vært barn en gang;
være frisk;
alle var glade;
jeg er heldig;
han er 40 år;
sykkelen er ny;
boka er lettlest;
dette var godt!
genseren er av ull;
butikken er åpen;
to og to er fire;
klokka var fire
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Eksempel
det var du som sa det;
hva er det som står på?
det er i morgen de kommer
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
Døme
far min sa at han skulle gjere det;
der kjem Ola, han spring;
eg spurde han kva han eigenleg meinte;
fanden har hestehov, og han haltar;
ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
båten rulla, men han kantra ikkje
brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
guten var snill, han
med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
han var småbrukar, faren
brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
kofferten, han kan du ta
brukt føre mannsnamn:
han Per;
han far
i genitiv:
den hatten er hans;
kona hans Gunnar
brukt som peikande pronomen:
han med den blå genseren;
han er det!
brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
Døme
han må nok passe seg i dag det er så glatt
brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve: